Encyclopedia Horologica

Klokkelandskapet kan ofte oppleves som en jungel av ord og uttrykk. Noen har du kanskje hørt før, og noen er gjerne helt greske. Dette kan gjelde både for nykommeren og den dedikerte entusiasten. Hva i all verden betyr alle disse ordene som beskriver små - og mindre små - detaljer på klokken? Og hva i alle dager er en incabloc? Eller en ephemeris? Og er det viktig å vite hva alle ordene betyr? Neppe. Men det er likevel ganske kult.

For å gjøre navigasjonen litt enklere, har vår daglige leder og klokkeentusiast ganger hundre, Jørgen Otteren, satt sammen en liten horologisk encyklopedia. Den vil forhåpentligvis hjelpe deg til å bli enda mer klokkesmart enn du allerede er.

AD: En autorisert klokkeforhandler/certified retailer er en forhandler som har fått offisiell godkjenning og lisens fra en klokkeprodusent eller et merke til å selge deres produkter. Dette partnerskapet betyr at forhandleren har tilgang til ekte, fabrikkfremstilte klokker, og kan tilby kunder full garanti og autentisitetssertifikater fra produsenten. Autoriserte forhandlere har ofte strenge krav til standarder for kundeservice, og de er forpliktet til å følge produsentens retningslinjer for priser, reklamasjoner og garantier.

Fordeler ved å kjøpe fra en autorisert forhandler:

Garanti: Klokker kjøpt fra en autorisert forhandler leveres med en offisiell fabrikkgaranti som dekker reparasjoner og service i garantiperioden.
Autentisitet: Autoriserte forhandlere selger kun originale klokker direkte fra produsenten, noe som garanterer at produktet ikke er en kopi eller falsk.
Service og vedlikehold: Fordi de er i direkte samarbeid med produsenten, kan autoriserte forhandlere tilby godkjent vedlikehold og reparasjon, ofte utført av sertifiserte urmakere med tilgang til originale deler.

Å handle hos en autorisert forhandler er som regel anbefalt, ettersom det gir trygghet rundt autentisitet, garanti og ettermarkedstjenester.

Otteren er autorisert forhandler av IWC, Omega, Breitling, Longines, Rado, Seiko, Tissot, Maurice Lacroix, Nomos, Bruvik, Micromilspec og Garmin.

Nesten alle merker har oversikt over sine autoriserte forhandlere på sine nettsider. Hvis et utsalgssted ikke er registrert i oversikten, vil de heller ikke være autorisert til å selge produktene og man har ingen garanti for at produktene er ekte.

Amplitude: Refererer til hvor langt balansehjulet svinger frem og tilbake i en mekanisk klokke. En høy amplitude indikerer et godt urverk med god gange og uten behov for service.

Analog klokke: En analog klokke er en klokke som viser tid ved hjelp av tradisjonelle visere (timeviser, minuttviser og ofte en sekundviser) som beveger seg rundt en urskive med tall eller markeringer. Den er i motsetning til en digital klokke, som viser tiden som tall, typisk i formatet timer og minutter (f.eks. 14:30).

På en analog klokke er:

Timeviseren den korteste viseren og viser timene.
Minuttviseren er lengre og viser minuttene.
Noen ganger har klokken også en sekundviser som viser sekunder.

Urskiven kan ha forskjellige design med arabiske tall (1, 2, 3…), romertall (I, II, III…) eller bare markeringer/index for timene. Analoge klokker er den klassiske formen for klokker, og de finnes både som mekaniske og batteridrevne klokker.

Anglage/Chamfering: En dekorativ teknikk som brukes i mekaniske urverk for å avrunde og polere kantene på metallkomponentene, spesielt på broene og platene i urverket. Prosessen innebærer å fjerne skarpe kanter og gi dem en myk, vinklet form, vanligvis med en polert, skinnende overflate. Dette gjør ikke bare urverket mer estetisk tiltalende, men bidrar også til å redusere risikoen for sprekker i metallet, noe som kan øke urverkets holdbarhet. Anglage gjøres ofte for hånd på kostbare klokker, og er et kvalitetstegn som viser urmakerens ferdigheter. En godt utført anglage kan være tidkrevende, da den innebærer mange timer med fin bearbeiding og polering.

Anker: I et urverk er ankeret en viktig del av gangsystemet, som regulerer urverkets bevegelse og styrer kraften som sendes fra fjæren eller drivkilden til balansehjulet. Ankeret fungerer som en bro mellom ganghjulet (som er en tannhjulsmekanisme) og balansehjulet, og skaper de rytmiske "tikkene" som vi forbinder med klokker. Denne mekanismen sikrer at urverket beveger seg med presisjon ved å slippe ganghjulet frem med jevne intervaller. I et typisk sveitsisk gangsystem er ankeret laget med to små steiner som presser mot ganghjulets tenner. Når balansehjulet svinger frem og tilbake, beveger ankeret seg i takt og lar ganghjulet rykke litt frem for hver bevegelse. Denne kontrollerte bevegelsen er avgjørende for nøyaktigheten i mekaniske klokker og bidrar til at tiden vises jevnt. Navnet kommer av at delen er formet som et anker.

Antimagnetisk: En klokke som er laget for å motstå påvirkning fra magnetiske felter, noe som kan påvirke presisjonen i mekaniske urverk. Se også Metas sertifisering.

AR/Non-Reflective Coating: Et belegg som påføres glasset på en klokke for å redusere refleksjoner og øke lesbarheten. Anti-refleksbelegget gjør at glasset blir mer gjennomsiktig og reduserer gjenskinn fra lys, noe som gjør det lettere å se urskiven under ulike lysforhold. Dette belegget brukes ofte i high-end klokker og klokker designet for utendørsbruk eller profesjonelle forhold.

Hvordan AR coating fungerer:

Reduksjon av lysrefleksjon: AR coating fungerer ved å minimere mengden lys som reflekteres fra overflaten av glasset. Dette gjøres gjennom en tynn film av oksider, som reduserer lysrefleksjon ved å interferere med lysets bølgelengder.
Bedre lesbarhet: Ved å redusere refleksjon blir glasset klarere og mindre synlig, noe som gjør det enklere å lese tiden uansett vinkel eller lysforhold. Dette er spesielt nyttig i sterke sollysforhold, der glass uten AR-belegg ofte skaper mye gjenskinn.
Påføring på én eller begge sider: AR coating kan påføres på innsiden av glasset, utsiden, eller begge sider. Et belegg på begge sider gir best resultat, men kan være mer utsatt for riper på utsiden.

Fordeler og ulemper:

Fordeler: Bedre lesbarhet, høyere kontrast på urskiven, og et mer luksuriøst og elegant utseende.
Ulemper: AR-belegg på utsiden kan være mer utsatt for riper, noe som kan redusere klokkens utseende over tid hvis ikke belegget er ripebestandig.

AR coating er et populært tillegg i kvalitetsklokker fra merker som Omega, IWC, og Breitling, spesielt i modeller som er laget for presisjon og lesbarhet i krevende miljøer.

ATM (atmosfærer): Brukes ofte for å angi vannmotstandsnivået til en klokke. For eksempel, 10 ATM betyr at klokken kan tåle trykk opp til 100 meter under vann. Målingen foregår ved bruk av lufttrykk og vil derfor kunne avvike fra reel trykkpåkjenning i vann.

Automatisk urverk: Et urverk med automatisk opptrekk, også kalt et automatisk eller selvopptrekkende urverk, er en mekanisk klokke som trekker seg selv opp ved hjelp av bevegelse. Denne typen urverk har en rotor, en halvsirkelformet vekt, som roterer når brukeren beveger håndleddet. Når rotoren beveger seg, spenner den fjæren inne i urverket, som deretter driver klokken.

Det betyr at så lenge du har klokken på og beveger deg regelmessig, vil den holde seg oppladet uten at du trenger å trekke den opp manuelt. Hvis klokken ikke brukes på en stund, kan den gå tom for energi, men da kan man enten trekke den opp manuelt eller begynne å bruke den igjen slik at den lades gjennom bevegelse.

Balansefjær/Balance Spring/Hairspring: en tynn, spiralformet metallfjær i et mekanisk urverk som er en viktig del av klokkens gangsystem. Den jobber sammen med balansehjulet for å regulere klokkens tidtaking ved å skape jevne, rytmiske svingninger som bestemmer klokkens presisjon.

Hvordan balansefjæren fungerer:

Svingninger: Balansefjæren er festet til balansehjulet og trekker det tilbake til senter etter hver svingning. Hver svingning av balansehjulet regulerer utladningen av energi fra drivfjæren, noe som driver viserne på klokken i et stabilt tempo.
Regulerer tidtakingen: Lengden og stivheten til balansefjæren bestemmer hvor raskt balansehjulet svinger, og dermed nøyaktigheten til klokken. En godt kalibrert balansefjær gjør at klokken kan holde presis tid over lang tid.
Materiale og stabilitet: Moderne balansefjærer er ofte laget av spesiallegeringer som Nivarox eller silisium, som gir bedre motstand mot temperaturvariasjoner, magnetisme og støt. Dette gjør at fjæren kan opprettholde en jevn svingning uavhengig av ytre påvirkninger, noe som forbedrer klokkens gangnøyaktighet.

Betydning i urmakeri

Balansefjæren er en av de mest kritiske delene i et mekanisk urverk, og små feil i formen eller spenningen kan påvirke klokkens presisjon betydelig. Høykvalitetsmerker bruker ofte avanserte materialer og teknologier for å produsere balansefjærer med høy stabilitet og presisjon, noe som er spesielt viktig i urverk med kronometersertifisering.

Balansehjul: Balansehjulet i mekaniske klokker er en kritisk komponent som fungerer som klokkens "hjerte" og regulerer tiden ved å svinge frem og tilbake i en jevn takt. Sammen med en spiralformet fjær, balansefjæren, danner balansehjulet det som kalles oscilleringssystemet eller regulatoren. Dette systemet sikrer presis og stabil tidtaking ved å kontrollere hvor raskt klokkens tannhjul beveger seg.

Slik fungerer balansehjulet:

Svingebevegelse: Når fjæren (spiralfjæren) i balansehjulet spennes opp og slipper ut, beveger balansehjulet seg frem og tilbake med en konstant hastighet. Fjæren strammer og løsner kontinuerlig, og skaper en jevn pendelbevegelse.
Regulering av energi: Balansehjulet fungerer i samarbeid med ankeret, som styrer energistrømmen fra drivfjæren (hovedfjæren) til resten av klokken. For hver sving av balansehjulet beveger ankeret seg slik at tannhjulene slipper frem litt energi om gangen, noe som skaper den karakteristiske tikkende lyden i en mekanisk klokke.
Nøyaktighet: Balansehjulets svingebevegelser gir klokken en konstant frekvens, som vanligvis ligger mellom 18 000 og 36 000 svingninger per time. Antallet svingninger avgjør klokkens nøyaktighet; jo høyere frekvens, desto enklere er det å gjøre klokken presis.
Motstandsdyktighet: Moderne balansehjul og balansefjærer er ofte laget av slitesterke materialer, som silisium eller legeringer, som er motstandsdyktige mot temperaturendringer og magnetiske felt, noe som bidrar til å opprettholde stabilitet og presisjon under ulike forhold.

Balansehjulet er derfor helt sentralt i mekaniske klokker, og den jevne svingningen er avgjørende for å holde tiden nøyaktig over tid.

Barrel/Fjærhus: En sirkelformet komponent som holder hovedfjæren i et mekanisk urverk og lagrer energien som driver klokken. Lengden på hovedfjæren er med på å bestemme gangreserven til urverket.

Baselworld: En kjent klokke- og smykkemesse som tidligere ble holdt årlig i Basel, Sveits.

Batteri: Brukes i kvartsurverk for å gi energi til å drive klokken.

Bezelring: En bezelring, eller bare bezel, er den ytre ringen som omkranser glasset på en klokke. Den fungerer som en beskyttelse for selve glasset, men kan også ha andre funksjoner avhengig av typen klokke. Det finnes ulike typer bezler med spesifikke formål, som:

Dreibar bezelring: Brukes ofte på dykkeklokker for å måle tid under vann. Denne kan dreies i én retning (vanligvis mot klokken) for å sette starttidspunkt for dykket og enkelt kunne holde øye med hvor mye tid som har gått, eller gjenstår.
Tachymeter-bezel: På kronografer er en fast bezel med tachymeterskala nyttig for å beregne hastigheter basert på tid og avstand.
GMT-bezel: Denne typen brukes for å vise en ekstra tidssone, ofte på klokker laget for reise eller flyving.

Bezelringen kan være laget av forskjellige materialer, som rustfritt stål, keramikk, gull eller plast, og kan også være dekorativ.

Bicompax: En type kronograf (stoppeklokke) som har to subdials (underskiver) på urskiven.

Bracelet: Lenken eller reimen laget av metall, skinn eller annet materiale som holder klokken fast på håndleddet.

Bridges/Broer: Strukturelle elementer i et mekanisk urverk som holder komponenter som tannhjul på plass.

Buckle/Spenne: Spennen på en klokkerem som festes rundt håndleddet.

B-Uhr: "B-Uhr" (også kjent som Beobachtungsuhr eller "observasjonsur") refererer til de spesialdesignede pilotklokkene som ble brukt av tyske piloter og navigatører under andre verdenskrig. Disse klokkene var nøye utviklet for å være ekstremt lesbare og presise, med store urskiver og karakteristiske design som hjalp pilotene med å navigere effektivt.

B-Uhr-klokkene kom i to primære design, Type A og Type B:

Type A (1939): Denne hadde en enkel og tydelig urskive med tallene fra 1 til 11 og et stort 12-tall øverst. Dette gjorde den lett å lese raskt.
Type B (1941): Denne designen hadde en ytre ring med tallene 5 til 55 for minutter og en indre ring med tallene 1 til 12 for timene. Dette designet gjorde det enklere for navigatører å fokusere på presis minutttelling, noe som var kritisk under flyvning.

Noen viktige kjennetegn ved B-Uhr-klokkene inkluderer:

Stor diameter: Ofte mellom 55 og 60 mm, slik at de kunne bæres utenpå uniformen.
Sterk luminans: De hadde lysende visere og tall for synlighet i mørket.
"Onion" eller diamantformet krone: For at piloter kunne justere tiden selv med hansker.
Høy presisjon: Hver klokke ble testet for presisjon, og mange hadde hacking-sekunder (som stopper sekundviseren når kronen trekkes ut) for å synkronisere tiden nøyaktig.

Flere merker laget B-Uhr-klokker, inkludert A. Lange & Söhne, IWC, Stowa, Laco, og Wempe. Disse klokkene har siden blitt ikoniske og er fremdeles en inspirasjon for mange moderne pilotklokker.

Caliber/Kaliber: En betegnelse på et spesifikk type urverk. Urverk produseres av forskjellige merker og har ofte egne kalibernumre.

Carousell/Karusell: En mekanisk funksjon som ligner på en tourbillon, men med en annen konstruksjon og formål. Både carousell og tourbillon roterer gangsystemet for å redusere effekten av tyngdekraften på klokkens presisjon, men carousellen er konstruert for å være enklere og mer robust enn en tourbillon.

Hvordan carousell fungerer:

Roterende bur: Som tourbillonen har carousellen et roterende bur som holder gangsystemet (balansehjulet og escapementet) og roterer rundt en akse. Denne rotasjonen varierer posisjonen til gangsystemet, noe som hjelper med å utjevne tyngdekraftens påvirkning på nøyaktigheten.
Uavhengig drivsystem: I motsetning til en tourbillon, der hele burmekanismen drives direkte av hovedfrekvensen til balansehjulet, har en carousell et eget drivsystem som sikrer rotasjon. Dette gjør carousellen noe enklere å produsere og vedlikeholde, men den kan også være mindre nøyaktig enn en tradisjonell tourbillon.
Langsommere rotasjon: Carousell-buret roterer ofte saktere enn en tourbillon, og noen modeller kan ta flere minutter på en full rotasjon. Dette er i kontrast til tourbillonen, som ofte roterer én gang per minutt.

Historie og bruk

Carousellen ble utviklet på slutten av 1800-tallet av den danske urmakeren Bahne Bonniksen som et alternativ til tourbillonen. Den ble designet for å være mindre komplisert og mer kostnadseffektiv å produsere, men fortsatt kunne gi en viss grad av kompensasjon for tyngdekraften.

I dag brukes carousellen sjelden, men den finnes i enkelte eksklusive klokker som en teknisk og estetisk komplisert funksjon. Spesielt Blancpain har eksperimentert med både carousell- og tourbillonmekanismer i sine urverk for å skape teknologisk unike og visuelle klokker.

Case/Kasse: Klokkens ytre skall som beskytter urverket. Den kan være laget av ulike materialer som stål, gull, titan osv.

Case back/Baklokk: Den delen av klokken som dekker baksiden av urverket, og som kan være laget av metall eller gjennomsiktig glass (exhibition case back/gjennomsiktig baklokk).

Chronograph: En type klokke med en innebygd stoppeklokkefunksjon som kan måle tid uavhengig av den vanlige tidtakingen. For mer info, se Kronograf.

Clasp: Låsen på en metall- eller skinnreim som holder klokken på plass rundt håndleddet.

Co-Axial: En type gangsystem i mekaniske urverk utviklet av urmakeren George Daniels og senere implementert og perfeksjonert av Omega. Det ble introdusert for å redusere friksjon og forbedre nøyaktigheten i klokkens gangsystem, sammenlignet med det tradisjonelle sveitsiske ankergangsystemet.

Her er de viktigste trekkene ved Co-Axial-gangsystemet:

Redusert friksjon: Co-Axial-systemet har en annerledes utforming som minimerer kontakt mellom komponentene, spesielt mellom ganghjulet og ankeret. Dette reduserer friksjon, som fører til mindre slitasje på urverket over tid, og betyr også at urverket kan holde seg presist over lengre perioder uten hyppig service.
Stabil nøyaktighet: Fordi friksjonen er redusert, opprettholder Co-Axial-gangen en jevn og stabil bevegelse som gir klokken høy nøyaktighet. Co-Axial-systemet forbedrer dermed klokkens generelle presisjon og reduserer behovet for justeringer over tid.
Design og funksjonalitet: I Co-Axial-gangen er det et tredje hjul som er plassert mellom ankeret og ganghjulet. Dette gir en «skyvende» bevegelse fremfor den «glidende» bevegelsen i tradisjonelle gangsystemer, og det er denne teknologien som effektivt reduserer kontakten mellom tannhjulene og ankeret.
Lengre intervaller mellom service: Fordi Co-Axial-gangen skaper mindre friksjon, er det mindre behov for smøring i urverket. Dette fører til lengre intervaller mellom hver service, noe som er gunstig for både klokkens eier og klokken selv.

Omega har anvendt Co-Axial-gangen i mange av sine urmodeller og markedsført det som en forbedring i presisjon og holdbarhet for mekaniske klokker. Dette har gjort Co-Axial-teknologien til en signatur for Omega.

Column wheel/Kolonnehjul (søylehjul): En viktig komponent i mekaniske kronografurverk (stoppeklokker). Det er en roterende mekanisme som styrer og koordinerer funksjonene til kronografen, som start, stopp og tilbakestilling av sekundviseren. Denne mekanismen gir en presis og jevn overgang mellom funksjonene, noe som forbedrer både nøyaktigheten og brukeropplevelsen av kronografen.

Slik fungerer column wheel:

Rotasjon og kontroll: Column wheel består av en skive med små «søyler» eller «tenner» rundt kanten. Når kronografens trykknapp aktiveres, roterer søylehjulet og frigir eller låser spesifikke komponenter, som koblingsarmen, som styrer start, stopp og tilbakestilling av sekundviseren.
Jevn operasjon: Column wheel gir en mykere og mer nøyaktig betjening av kronografen enn andre mekanismer, som for eksempel kammekanismer. Dette merkes når man trykker på kronografens trykknapp, da overgangen mellom start, stopp og nullstilling er jevn og uten «hakk».
Kompleksitet og presisjon: Et column wheel er mer komplisert å produsere og justere enn en kamstyrt kronograf. Derfor brukes denne typen mekanismer ofte i mer kostbare ur, ettersom de krever høyere presisjon og håndverk, og blir ofte ansett som et tegn på et eksklusivt eller høykvalitetsurverk.

Historie og bruk

Column wheel-mekanismen har blitt brukt i kronografurverk i over hundre år og finnes i noen av de mest anerkjente urmerkene som Patek Philippe, Rolex, IWC, Breitling og Omega. I dag er det et kvalitetskjennetegn i luksusklokker og foretrekkes av entusiaster for sin myke funksjon og presisjon.

Denne mekanismen er et flott eksempel på tradisjonell urmakerkunst og krever stor nøyaktighet ved fremstilling, noe som gjør den kostbar å produsere, men verdsatt for funksjonaliteten den tilfører et kronografur.

Complete calendar: En «full kalender» i et urverk er en kalenderkomplikasjon som viser dato, dag og måned, men som ikke tar hensyn til ulike lengder på månedene eller skuddår. Det betyr at brukeren manuelt må justere kalenderen i slutten av måneder med færre enn 31 dager (som februar, april, juni, september og november) for å sikre at kalenderen holder seg riktig.

Hvordan fungerer en Complete Calendar:

Visning av dato, dag og måned: Full Calendar-urverk viser dato, ukedag og måned på urskiven, ofte via små vinduer eller sub-dials.
Manuell justering: Siden full kalender ikke er programmert for ulike månedslengder, må brukeren justere datoen fem ganger i året (i månedene med færre enn 31 dager) for å holde den oppdatert.
Ikke skuddårskompatibel: I motsetning til en evighetskalender, som justerer automatisk for skuddår, krever en full kalender også manuell justering hver februar for å kompensere for dette.

Complete Calendar-komplikasjonen er enklere og rimeligere å produsere enn en evighetskalender og finnes i både luksus- og mer tilgjengelige klokker. Merker som Jaeger-LeCoultre, Omega og IWC har klokker med full kalender, som gir en elegant og funksjonell visning av dato og tid uten den komplekse mekanikken som kreves for evighetskalendere.

Complication/Komplikasjon: En urverksfunksjon utover den vanlige visningen av timer, minutter og sekunder, som for eksempel månefase, kalender eller kronograf.

COSC: Forkortelse for Contrôle Officiel Suisse des Chronomètres, det sveitsiske byrået som sertifiserer urverk for kronometernøyaktighet (Kan sammenlignes med Veritas). Et COSC sertifisert urverk skal gå innenfor -4/+6 sekunder riktig i døgnet. Verkene sertifiseres før de monteres i kassene og COSC garanterer ikke for nøyaktighet ved all type bruk.

Côtes de Genève/"Geneva stripes": Dekorativ teknikk som brukes på deler av urverkets overflate, spesielt på broer og hovedplaten, for å gi klokken en luksuriøs og estetisk tiltalende finish. Denne teknikken består av parallelle linjer eller striper som er polert og deretter graveres inn på overflaten i et bølgemønster.

Egenskaper og funksjon

Dekorativt preg: Côtes de Genève brukes primært for å gjøre urverkets overflate mer visuelt tiltalende. Stripene gir et spill mellom lys og skygge som fremhever klokkens detaljer og kvalitet.
Tradisjonell teknikk: Denne teknikken har blitt brukt i sveitsisk urmakeri i flere århundrer og er et tegn på håndverkskvalitet og presisjon. Mange eksklusive klokkemerker bruker Côtes de Genève for å demonstrere håndverksmessig dyktighet.
Hvordan det lages: Côtes de Genève lages ved å bruke en spesiell maskin eller poleringsverktøy som forsiktig fjerner materiale i parallelle striper. Dette krever presis kontroll for å få et jevnt og symmetrisk mønster. Selv om noen produsenter nå bruker maskiner til denne prosessen, lages mange Geneva-striper fortsatt for hånd i high-end urverk.

Merker og prestisje

Côtes de Genève brukes av mange sveitsiske urmerker. Denne typen dekorasjon er en del av det sveitsiske urmakeriets rike tradisjon og et kjennetegn for høy kvalitet og oppmerksomhet på detaljer.

Countdown timer/Nedtelling: En funksjon på enkelte klokker som teller ned til en forhåndsbestemt tid.

Crown/Krone: Knappen på siden av klokken som brukes til å trekke opp mekaniske klokker, stille tiden, og i noen tilfeller stille dato og andre funksjoner.

Crystal: Det gjennomsiktige dekselet over urskiven, vanligvis laget av safirglass, mineralglass eller akryl.

Day-Date: En funksjon som viser både dag i uken og dato på urskiven.

Dauphine Visere: En stil på visere som er trekantformet og har en skarp kant for å fange lyset, ofte funnet på klassiske dressklokker. Brukes ofte av Seiko og Grand Seiko.

Dead beat: Refererer til en spesifikk type sekundviser-bevegelse der viseren beveger seg i eksakte ett-sekunds intervaller, i motsetning til å flyte jevnt eller hakke frem i mindre, kontinuerlige steg som i vanlige mekaniske urverk. Denne typen bevegelse gir et tydelig "tick-tock" for hvert sekund, lik det man finner i kvartsur, og gir et visuelt inntrykk av nøyaktighet.

Slik fungerer dead beat-mekanismen:

Regulering av bevegelse: Dead beat-mekanismen har en spesiell komponent som låser sekundviseren til å bevege seg nøyaktig én gang per sekund. Dette kan oppnås ved hjelp av et ekstra hjul eller en spesialisert utveksling som styrer sekundviseren slik at den kun flytter seg når det har gått ett sekund.
Økt presisjon og lesevennlighet: Dead beat-mekanismen gir en mer presis og lettavlest tid, siden viseren alltid stopper på nøyaktig sekundmarkeringene. Dette gjør det enkelt å følge tiden med stor nøyaktighet, noe som kan være viktig i tidtaking og laboratoriearbeid.
Bruk i høy presisjon: Dead beat-sekund er ofte brukt i mer avanserte eller spesialiserte ur, slik som observasjonsklokker og visse luksusklokker, hvor det er behov for høy presisjon og tydelig lesbarhet på sekundenivå.

Selv om dead beat ofte forbindes med kvartsur på grunn av deres karakteristiske ett-sekunds bevegelser, brukes dead beat-mekanismer i noen mekaniske urverk for å etterligne denne bevegelsen. Dette regnes som en avansert mekanisme og er populær blant entusiaster som verdsetter tradisjonelt håndverk kombinert med høy nøyaktighet.

Deployant Clasp/Foldespenne: En type spenne som «folder» seg ut når du tar klokken av, noe som gjør det enklere å ta den på og av uten å skade reimen.

Depth Rating: En indikator på hvor dypt under vann klokken kan brukes uten å bli skadet, angitt i meter eller ATM (atmosfærer).

Dial/Skive: Urskiven på en klokke, hvor tiden vises med visere og markører for timer, minutter og ofte sekunder.

Digital Klokke: En klokke som viser tid med tall på en digital skjerm i stedet for visere. Kan være mekanisk, for eksempel Lange & Söhne sin Zeitwerk.

Display Case Back: En bakside på klokken laget av gjennomsiktig glass (som safirglass), slik at man kan se urverket.

Dive Watch/Dykkerklokke: En dykkerklokke, spesialdesignet for undervannsbruk med høy vannmotstand, vanligvis med en roterbar bezel for å måle dykketid.

Drift: Betegnelsen på en klokkes avvik fra den korrekte tiden over en viss periode, enten ved å gå for fort eller for sakte.

Dual Time: En funksjon i en mekanisk klokke lar brukeren se to tidssoner samtidig. Denne funksjonen er spesielt nyttig for reisende eller de som trenger å holde oversikt over tiden i en annen tidssone, som hjemmetid (der man bor) og lokal tid (der man er).

Slik fungerer dual time i en mekanisk klokke:

Andre timeviser: Dual Time-klokker har ofte en ekstra timeviser som er uavhengig av hovedviserne. Denne sekundære timeviseren er vanligvis en 12- eller 24-timers viser som kan justeres til en annen tidssone, uten å påvirke hovedtidspunktet som vises på klokken. Ofte er denne timeviseren merket tydelig for å indikere hvilken tidssone den representerer.
Separat justering: Brukeren kan vanligvis justere den sekundære viseren uavhengig av hovedtidssonen via kronen eller en ekstra knapp på klokken. Dette gjør at man kan stille inn en annen tidssone uten å påvirke hovedvisningens nøyaktighet.
AM/PM-indikator: Mange Dual Time-klokker har en AM/PM-indikator, slik at brukeren kan se om det er dag eller natt i den andre tidssonen. Dette er spesielt vanlig i urverk som ønsker å tilby høy funksjonalitet.
Praktisk for reiser: Dual Time-funksjonen gir reisende eller de som arbeider internasjonalt en rask og presis måte å se hjemmetiden samtidig som de følger den lokale tiden, uten behov for å bytte frem og tilbake.

Elapsed Time Bezel: En type dreibar bezel som brukes til å måle forløpt tid, typisk på dykkeklokker.

El Primero: Et legendarisk automatisk kronografurverk utviklet av det sveitsiske merket Zenith i 1969. Det er kjent som et av de første automatiske kronografurverkene i verden, og det skiller seg ut for sin høye frekvens, presisjon og historiske betydning. "El Primero" betyr "det første" på spansk, og navnet ble valgt for å markere at Zenith lanserte dette banebrytende verket på et tidspunkt da flere urprodusenter konkurrerte om å introdusere det første automatiske kronografverket.

Kjennetegn ved El Primero:

Høy frekvens: El Primero-verket har en frekvens på 36,000 vibrasjoner per time (vph), eller 5 Hz, som gjør det mulig å måle tid med en nøyaktighet ned til en tiendedels sekund. Denne høye frekvensen bidrar til å holde høy presisjon.
Automatisk kronograf: På 1960-tallet var det en teknologisk utfordring å kombinere et automatisk urverk med en kronograf. El Primero var et av de første urverkene som klarte dette på en effektiv måte, og det ble en milepæl innen urmakeri.
Historisk betydning og popularitet: Etter å ha blitt introdusert i 1969, overlevde El Primero den såkalte kvartskrisen, som førte til at mange mekaniske urverk ble erstattet av kvartsur. Etter et produksjonsopphold på 1970-tallet gjenopptok Zenith produksjonen av El Primero, og verket fikk ny popularitet på 1980-tallet da Rolex valgte å bruke en modifisert versjon av El Primero i sin ikoniske Daytona-modell. Rolex valgte da å redusere svingningene til 28.800.

Bruk av El Primero i andre merker:

Zeniths El Primero-verk har blitt brukt av flere kjente merker, blant annet:

Rolex Daytona: Rolex benyttet en modifisert versjon av El Primero til sin Daytona-kronograf fra 1988 til 2000, før de utviklet sitt eget kronografverk.
TAG Heuer, Movado, og Ebel: Flere merker har også brukt El Primero i sine kronografer på grunn av verkets pålitelighet og presisjon.

Moderne betydning

El Primero er fortsatt et av de mest respekterte kronografurverkene i urindustrien og produseres fortsatt av Zenith i moderne versjoner. Den høye frekvensen, tekniske kompleksiteten og den rike historien gjør El Primero til et ettertraktet urverk blant entusiaster og samlere verden over.

Emaljeskive/Enamel Dial: En urskive laget av emalje, et glasslignende materiale som påføres og deretter varmes i en ovn for å skape en glatt, varig overflate.

End-of-Life Indicator (EOL): En funksjon på kvartsur som indikerer at batteriet snart er tomt, ofte ved at sekundviseren hopper i intervaller på flere sekunder.

Engine-Turned: En dekorativ teknikk brukt på urskiver eller andre klokkeoverflater hvor et mønster er gravert inn i metallet, ofte sett på eksklusive klokker.

Equation of Time/(EoT): En avansert funksjon som viser forskjellen mellom sann soltid og middelsoltid. Sann soltid er den faktiske tiden målt ved solens posisjon på himmelen, mens middelsoltid er klokkens konstante tid, som vi er vant til i vår daglige tidtaking. Denne forskjellen varierer gjennom året på grunn av jordens elliptiske bane rundt solen og helningen på jordaksen.

Hvordan Equation of Time fungerer:

Mekanisk beregning: EoT-mekanismen i et urverk er ofte komplisert og består av kammer og gears som er designet for å følge den årlige variasjonen mellom sann soltid og middelsoltid. Mekanismen må programmeres nøyaktig til å gjenspeile den varierende forskjellen (som kan være opptil ±16 minutter i løpet av året) mellom de to tidene.
Visuell fremstilling: Vanligvis vises EoT som en sekundær måler eller viser på urskiven, som enten angir denne tidsforskjellen i minutter eller viser «solens tid» direkte. På enkelte modeller vil en separat viser eller en sub-dial gi denne informasjonen som en ekstra komplikasjon.
Presisjon og håndverk: Siden EoT-funksjonen krever svært presise beregninger og utstyr, finnes den hovedsakelig i øverste prisskala for klokker. Dette kompliserte gangverket krever betydelig håndverk og justering for å sikre at det nøyaktig speiler solens tilsynelatende bevegelse gjennom året.
Praktisk bruk: For de fleste daglige formål er EoT ikke strengt nødvendig, men det er populært blant samlere og entusiaster som setter pris på det tekniske mesterverket og den ekstra informasjonen det gir. Den viser hvordan mekanisk urmakeri kan gi oss en fascinerende forbindelse til naturens rytmer og jordens plassering i solsystemet.

EoT-mekanismen kan finnes i klokker fra merker som Audemars Piguet, IWC og Vacheron Constantin, og anses som en av de mest avanserte komplikasjonene i mekanisk urmakeri.

Ephemeris: en komplikasjon eller funksjon som gir informasjon om himmellegemers posisjoner over tid, ofte med et fokus på solen, månen eller stjernetegn. I mekaniske urverk kan en ephemeris-funksjon vise kalenderrelaterte data, som måned, daglengde, solens opp- og nedgangstider eller månefaser. Denne funksjonen brukes ofte i astronomiske klokker, som gir avanserte målinger av astronomiske hendelser.

Hvordan Ephemeris fungerer i et urverk:

Astronomiske data: Ephemeris i en klokke kan gi en presis visning av himmellegemers bevegelser og posisjoner, basert på jordens plassering og tid. Dette kan omfatte solens bane og posisjon for å vise «ekte soltid», som varierer gjennom året, eller månens faser basert på synodiske sykluser.
Komplekse gearsystemer: Mekaniske ephemeris-klokker bruker svært komplekse gear og kammer, designet for å følge jordens og andre himmellegemers bevegelser. For eksempel kan et urverk vise eksakte månefaser ved hjelp av gear som er beregnet til å bevege seg i takt med den synodiske måneden (cirka 29,53 dager).
Visuell informasjon: En ephemeris-komplikasjon gir ofte visuelle data direkte på urskiven, som små underskiver som viser solens opp- og nedgang, månens fase, eller soltid versus middelsoltid. Dette gjør det mulig å følge himmellegemenes rytme uten å bruke eksterne kilder.
Håndverk og eksklusivitet: Ephemeris-funksjoner krever en høy grad av presisjon og håndverk, og kan finnes i ur fra merker som Vacheron Constantin, Van Cleef & Arpels og Christian van der Klaauw. Slike funksjoner kombinerer vitenskapelige data med mekanisk urmakerkunst, noe som gir en fascinerende forbindelse til naturens rytmer.

Disse funksjonene krever betydelig teknisk dyktighet og beregninger for å være nøyaktige over lange tidsperioder. Ephemeris-komplikasjoner i klokker anses som både teknologisk og kunstnerisk verdifulle i urmakerverdenen.

Escapement/Gangsystemet: Den delen av mekanikken som styrer kraften fra drivfjæren (eller vekten i gamle klokker) til balansehjulet og regulerer bevegelsen av klokkens tannhjul. Escapement-systemet er kritisk fordi det kontrollerer hvor raskt klokken går og bidrar til å holde den nøyaktig ved å "slippe" tannhjulene fremover med jevne intervaller.

Hvordan escapement fungerer:

Kraftfordeling: Escapement-systemet tar energien fra drivfjæren og frigir den i små, regulerte porsjoner. Dette forhindrer at fjæren avvikles for raskt og gjør at klokken kan holde en konstant rytme.
Interaksjon med balansehjulet: Escapement-systemet fungerer i samarbeid med balansehjulet. For hver sving av balansehjulet stopper escapementet opp kort, noe som resulterer i en jevn, rytmisk tikking som vi hører i mekaniske klokker.
Nøyaktighet: Fordi escapementet regulerer energiflyten så presist, bidrar det til klokkens generelle presisjon. Små variasjoner i escapement-systemets ytelse kan påvirke nøyaktigheten over tid, og derfor er utforming og materialvalg svært viktige for dette systemet.

Det finnes flere typer escapement-systemer i mekaniske klokker, inkludert sveitsisk ankergang (den vanligste), Co-Axial escapement (utviklet av George Daniels og brukt av Omega) og deadbeat escapement (brukes i enkelte høypresisjonsklokker). Hvert system har sitt eget design og tilnærming til hvordan energien distribueres, noe som påvirker både nøyaktighet og holdbarhet.

Escape Wheel: En del av gangverket i et mekanisk ur som fungerer sammen med ankeret for å regulere energiflyten til balansehjulet.

ETA SA Manufacture Horlogère Suisse (ETA): En av verdens største produsenter av urverk og tilhørende komponenter og en viktig aktør i den sveitsiske urindustrien. ETA er kjent for å produsere både mekaniske og kvartsurverk, og deres produkter brukes i et bredt spekter av klokkemerker, fra eksklusive klokker til mer kommersielle modeller. Fabrikken har en lang historie som strekker seg tilbake til 1793, men ble konsolidert under ETA-navnet på 1980-tallet som en del av Swatch Group.

Historie og utvikling

Tidlige år: ETA begynte som en samling av mindre sveitsiske urfabrikker og har utviklet seg over tid til å bli en omfattende leverandør av urverk. Selskapet ble i sin nåværende form etablert på 1980-tallet etter en fusjon mellom flere sveitsiske produsenter under paraplyen til Swatch Group. Dette var del av en redningsplan for den sveitsiske urindustrien, som var i krise på grunn av konkurranse fra japanske kvartsur.
Swatch Group: ETA er en del av Swatch Group, som også eier flere kjente klokkemerker som Breguet, Blancpain, Omega, Longines, Certina, Rado, Hamilton og Tissot. Swatch Group gjorde ETA til en hjørnestein i sin produksjonsstrategi, noe som tillot gruppen å tilby høykvalitets urverk til alle sine merker. Dette har gitt Swatch Group en unik posisjon med høy vertikal integrasjon i sveitsisk urmakeri.

Produksjon og betydning

Urverk: ETA er kjent for en rekke populære mekaniske og kvartsbaserte kalibre, inkludert mekaniske verk som ETA 2824-2 og ETA Valjoux 7750, som brukes i kronografer. Disse verkene har blitt industristandarder på grunn av sin pålitelighet, presisjon og relativt enkle vedlikehold.
In-house og tilgjengelighet: ETA var lenge hovedleverandør av urverk til både Swatch Group og eksterne merker. I de siste årene har Swatch Group imidlertid begrenset ETAs tilgang til andre produsenter, noe som har tvunget andre merker til å utvikle egne in-house urverk eller finne alternative leverandører.
Teknologi og innovasjon: ETA har gjennom årene utviklet flere nyvinninger innen urmakeri, spesielt innenfor automatisering og masseproduksjon av urverk. De har også bidratt til utviklingen av Co-Axial escapement for Omega, som ble et viktig trekk i Omega-modeller og satte nye standarder for mekaniske urverk.

Betydning i urindustrien

ETA har hatt en betydelig påvirkning på global urmakeri og har spilt en stor rolle i å gjøre mekaniske klokker mer tilgjengelige. Deres urverk er anerkjent for å være robuste og pålitelige, noe som har gjort dem populære blant mange urprodusenter og entusiaster. Til tross for konkurranse og endringer i markedet, er ETA fortsatt en viktig aktør og regnes som en grunnpilar i sveitsisk urindustri.

Eternal Calendar: En videreutvikling av den tradisjonelle perpetual calendar. Denne nye komplikasjonen tar hensyn til de sjeldne unntakene i den gregorianske kalenderen, hvor skuddår utelates hvert 100. år, med unntak av hvert 400. år. Dette betyr at Eternal Calendar vil vise korrekt dato uten manuell justering frem til år 3999. I tillegg har den en ekstremt nøyaktig månefaseindikator som kun avviker én dag etter 45 millioner år. Eternal calendar er utviklet og patentert av IWC.

Exhibition Case Back: En bakside på klokken som er gjennomsiktig, ofte laget av safirglass, slik at urverket kan sees.

Fake: Refererer til en uautorisert kopi av en merkevareklokke som prøver å etterligne utseendet og, til en viss grad, funksjonaliteten til den ekte klokken. Disse klokkene produseres ofte med lavere kvalitet og uten godkjenning fra den opprinnelige produsenten. Målet med falske klokker er vanligvis å lure kjøpere til å tro at de kjøper en autentisk merkevareklokke, eller å tilby et rimeligere, men ulisensiert alternativ til de som ønsker utseendet til en luksusklokke.

Kjennetegn på en falsk klokke:

Kvalitet: Falske klokker er ofte laget av billigere materialer, som gir dårligere holdbarhet, presisjon og detaljer sammenlignet med originalen. Mens ekte klokker kan ha detaljer som safirglass, høyverdig stål og nøyaktige urverk, vil fake-klokker ofte mangle slike detaljer.
Urverk: De fleste falske klokker bruker billige kvartsurverk eller enkle mekaniske urverk som ikke kan matche presisjonen eller komplikasjonene i de originale urverkene.
Logoer og detaljer: Kopier kan ofte ha små feil i logoer, skrifttype, farger eller andre detaljer som ikke stemmer overens med originalen. Mange klokkeentusiaster kan oft oppdage slike feil ganske enkelt.
Serienummer og dokumentasjon: Falske klokker mangler vanligvis autentiske serienumre eller korrekt dokumentasjon. Ekte klokker kommer ofte med sertifikater og garantibevis fra produsenten, og noen merker tilbyr også online verifisering av serienummer.

Typer av falske klokker:

Det finnes ulike typer falske klokker, fra de som er "replikaer" og gjør åpenbare endringer fra originalen, til de som er såkalt "superfakes" som nesten perfekt etterligner originale luksusmodeller, ofte til høy pris.

Risikoer med falske klokker:

Kjøp av falske klokker støtter ikke bare ulovlig produksjon, men det kan også være vanskelig å videreselge en fake klokke og kan føre til juridiske problemer. I tillegg har de ofte ikke samme levetid, presisjon eller garantier som ekte merkevarer.

Salg og produksjon av falske klokker er ulovlig. Denne typen virksomhet er spesielt knyttet til forbryternettverk og terrororganisasjoner. Det er for eksempel kommet frem at angrepet mot Charlie Hebdo i Paris var finansiert av salg av falske klokker.

Field Watch/Feltklokke: En type klokke som opprinnelig ble utviklet for militært bruk, spesielt designet for soldater som trengte en robust, lesbar og presis klokke i feltet. Disse klokkene oppstod under første verdenskrig, da soldater trengte en pålitelig måte å holde styr på tiden i krevende forhold. Før dette hadde soldater vanligvis brukt lommeur, men behovet for tidtaking uten bruk av begge hender førte til utviklingen av feltklokken som armbåndsur.

Kjennetegn ved Field Watch:

Robust design: Feltklokker er laget for å tåle tøffe forhold og er ofte støtsikre og vanntette. De er vanligvis konstruert i rustfritt stål eller titan og har slitesterke glass, som for eksempel safirglass, for å motstå riper og slag.
God lesbarhet: Klokkene har ofte en enkel, ren urskive med store tall og kontrasterende farger (som svart urskive med hvite tall) for å gjøre det lett å lese tiden, selv under dårlige lysforhold. Mange modeller har også luminiserende/selvlysende markører eller visere for å kunne sees i mørket.
Presisjon og enkelhet: Mange feltklokker er manuelle eller automatiske mekaniske klokker med få eller ingen komplikasjoner, annet enn kanskje en datovisning. Formålet er å gi nøyaktig tidtaking uten unødvendige funksjoner som kan påvirke påliteligheten.

Historisk betydning

Feltklokken ble et standardutstyr for soldater, spesielt under andre verdenskrig, og ble senere populær blant sivile etter krigens slutt. Merker som Hamilton og IWC ble kjent for sine feltklokker som kombinerte funksjonalitet med robusthet. Denne klokkestilen er fremdeles populær i dag blant folk som ønsker en solid, funksjonell klokke med et militært preg, og moderne feltklokker fortsetter å være inspirert av disse historiske designene.

Finishing: Prosessen med å dekorere eller fullføre komponenter i et urverk, ofte for å forbedre estetikken eller funksjonaliteten. Eksempler inkluderer polering, børsting og gradering.

Fluted Bezel: En bezel med riflete eller skråstilte kanter. Kan både ha dekorativ og funksjonell rolle.

Flyback Chronograph: En avansert kronograf-funksjon i et mekanisk urverk som tillater brukeren å nullstille kronografen (stoppeklokkefunksjonen) og umiddelbart starte en ny måling med ett trykk på knappen, uten å måtte stoppe den først. I en tradisjonell kronograf må man først stoppe tidtakningen, deretter nullstille viserne, og så starte den igjen. Flyback-funksjonen gjør denne prosessen mye raskere og er spesielt nyttig i situasjoner som krever rask tidtaking, som for eksempel i luftfart og racing.

Slik fungerer en Flyback Chronograph:

Umiddelbar nullstilling: Når flyback-knappen trykkes, kobles kronografviserne umiddelbart fra, og de "flyr tilbake" til nullposisjonen.
Automatisk restart: Etter at viserne har nullstilt seg, starter kronografen automatisk en ny tidtaking uten behov for ytterligere manøvrering. Dette gjøres ved at gangsystemet og mekanismen raskt gjenopptar arbeidet i én flytende bevegelse.
Mekanisk kompleksitet: Flyback-mekanismen krever ekstra deler og en mer kompleks utforming enn en standard kronograf. Den består av spesielle koblinger og en unik utløsermekanisme som sørger for at tidtakningen starter umiddelbart etter nullstilling, noe som krever presisjonsarbeid.

Bruksområder:

Flyback-funksjonen er spesielt nyttig i situasjoner der raske målinger er nødvendige, og har historisk vært populær blant piloter og i militære sammenhenger, hvor rask og pålitelig tidtaking er kritisk.

Denne funksjonen finnes i flere avanserte kronografer fra klokkemerker som Breitling, Omega og IWC, og blir ofte sett på som et kvalitetskriterium i sports- og pilotklokker.

Foudroyante: (fra fransk, som betyr "lynrask") En spesiell komplikasjon i mekaniske urverk som viser tid i brøkdeler av et sekund. Denne funksjonen har en ekstra viser, kalt foudroyante-viseren, som beveger seg svært raskt rundt en liten underskive, ofte med en frekvens på 1/8 eller 1/10 av et sekund, avhengig av klokkens frekvens. Denne lynraske bevegelsen gjør det mulig å lese nøyaktig tid på en brøkdel av et sekund, som kan være svært nyttig for tidtaking i høyhastighetskonkurranser som motorsport.

Hvordan fungerer en Foudroyante:

Høyfrekvent visning: Foudroyante-viseren beveger seg i rask takt rundt underskiven, ofte én hel runde per sekund, og er delt inn i brøkdeler. For eksempel vil en 1/8 sekund foudroyante bevege seg åtte hakk per sekund, som gir nøyaktighet ned til åttendedeler av et sekund.
Mekanisk kompleksitet: Foudroyante-funksjonen krever et presist og høytfrekvent gangsystem. Dette innebærer flere små tannhjul og koblinger som styrer viseren for å sikre jevn og lynrask bevegelse. Den høye frekvensen kan legge ekstra belastning på urverket, noe som gjør at slike komplikasjoner ofte finnes i eksklusive, høyytelsesurverk.
Bruk og estetikk: Foudroyante-komplikasjonen er mest vanlig i eksklusive klokker og brukes primært for visuell appell og presis tidtaking. Den er populær blant entusiaster som verdsetter avansert mekanisk ingeniørkunst, og gir klokken en dynamisk og unik utseende.

Sjekk ut Jaeger-LeCoultres Duometre kolleksjon for å se denne funksjonen i praksis.

Frequency/Frekvens: Refererer til hvor mange svingninger eller oscillasjoner balansehjulet utfører per tidsenhet, vanligvis per time eller sekund. Frekvensen angis ofte i hertz (Hz) eller vibrasjoner per time (vph), og er en avgjørende faktor for hvor presis klokken er. En høyere frekvens betyr vanligvis at klokken kan holde en mer stabil nøyaktighet over tid, siden den utfører flere målinger av tid per sekund.

Hvordan frekvens fungerer:

Hertz (Hz): En hertz tilsvarer én svingning per sekund. Så når en klokke opererer på en frekvens på 4 Hz, betyr dette at balansehjulet svinger fire ganger per sekund.
Vibrasjoner per time (vph): Dette er en annen måte å uttrykke frekvensen på. For eksempel tilsvarer en frekvens på 4 Hz 28 800 vph, ettersom balansehjulet svinger fire ganger per sekund, eller 28 800 ganger per time (4 svingninger x 60 sekunder x 60 minutter).

Vanlige frekvenser:

2,5 Hz (18 000 vph): Denne frekvensen ble ofte brukt i vintage-klokker, men gir noe lavere nøyaktighet. Sekundviser tikker 5 ganger i sekundet.
3 Hz (21 600 vph): En moderat frekvens, som også brukes i enkelte vintage og moderne klokker. Sekundviser tikker 6 ganger i sekundet.
4 Hz (28 800 vph): En av de mest vanlige frekvensene i moderne urverk, da det gir en god balanse mellom presisjon og energieffektivitet. Sekundviser tikker 8 ganger i sekundet.
5 Hz (36 000 vph): Brukes i enkelte høyfrekvensklokker for økt nøyaktighet, som i Zenith El Primero, men krever mer energi. Sekundviser tikker 10 ganger i sekundet.

Fordeler og ulemper med høy frekvens:

Fordeler: Høyere frekvens gir vanligvis bedre nøyaktighet, da små feil i urverket utjevnes over flere målinger per sekund.
Ulemper: Høyere frekvenser krever mer energi, noe som kan redusere klokkens gangreserve og øke slitasje på komponentene over tid.

Friction Fit: En metode for å montere visere eller andre små deler på urverket uten bruk av skruer, hvor delene holdes på plass gjennom trykk. Dette er en av grunnene til at det ofte skiftes visere ved service, da friksjonen kan minske når viserne tas av og på igjen.

Full Calendar: En kalenderkomplikasjon som viser dato, dag og måned, men som må justeres manuelt for måneder med færre enn 31 dager. Se complete calendar.

Funksjon/Function: Et generelt begrep som refererer til en klokkefunksjon (komplikasjon) utover standard tidtaking, for eksempel datovisning, alarm, eller GMT.

Fusee: En fusee i et urverk er en konisk formet trommel som fungerer som en del av et kraftkompenserende system i mekaniske klokker og lommeklokker. Fusee-mekanismen ble utviklet for å gi en jevn kraftfordeling fra drivfjæren, ettersom fjærens spenning avtar etter hvert som klokken går. Dette systemet er spesielt vanlig i eldre urverk og i svært presise ur.

Slik fungerer en fusee:

Kraftkompensasjon: Drivfjæren i en klokke gir mest kraft når den er fullt opptrukket og mindre kraft når den begynner å avvikles. Fuseen jevner ut denne variasjonen ved å regulere hvor mye kraft som overføres til gangverket.
Konisk trommel og kjetting: Fuseen er formet som en kjegle med et spor som en kjetting vikles rundt. Når fjæren er fullt opptrukket, trekker den i den bredeste delen av fuseen, noe som gir mindre mekanisk fordel og dermed mindre kraftoverføring. Etter hvert som fjæren avvikles, flyttes kjettingen til den smalere delen av fuseen, noe som gir en større mekanisk fordel og kompenserer for den avtagende kraften fra fjæren.
Jevn kraftoverføring: Denne mekaniske justeringen sikrer at balansehjulet får en jevn strøm av energi, noe som øker nøyaktigheten til klokken. Fusee-systemet er spesielt verdsatt i presisjonsurverk fordi det bidrar til å opprettholde en stabil oscillasjonsfrekvens over tid.

Historisk betydning

Fusee-mekanismer ble mye brukt i klokker fra renessansen og frem til det 19. århundre, spesielt i marinekronometre, der stabil presisjon var kritisk. I dag er fusee-systemet sjelden, men det finnes fortsatt i enkelte høyverdige ur og i moderne klokker som gjenskaper historiske teknikker. Sjekk for eksempel ut klokkene fra Ferdinand Berthoud.

Galvanization: En prosess som brukes for å belegge metalldeler med et lag av et annet materiale, ofte brukt på urskiver for å skape farger eller beskyttende belegg.

Gasket/Pakning: Tynne ringer av gummi eller plast som sitter rundt kronen, glasset eller bakdekselet for å sikre klokkens vannmotstand. Omtales også som O-ring.

Gear Train: Refererer til systemet av tannhjul som overfører kraft fra drivfjæren til gangsystemet og deretter til viserne. Gear train-systemet er avgjørende for å regulere og distribuere energien i en mekanisk klokke, og det sikrer at tiden vises presist.

Hvordan gear train fungerer:

Kraftoverføring: Gear train starter fra drivfjæren, som er fjæren som lagrer og frigjør energien når klokken trekkes opp. Denne energien overføres gjennom en serie tannhjul som trinnvis reduserer hastigheten til en passende rotasjonsfrekvens for time- og minuttviserne.
Hastighetsreduksjon og kontroll: Fordi drivfjæren har høy energi og potensielt høy hastighet, må gear trainet kontrollere denne kraften. Tannhjulene er arrangert slik at de sakte overfører energi til gangsystemet (escapement) og deretter til viserne, slik at klokken holder presis tid.
Visning av tid: Gear train er koblet til viserne via ulike hjul som driver time-, minutt- og sekundviseren i et presist forhold. For eksempel beveger timeviseren seg én gang rundt skiven på 12 timer, mens sekundviseren fullfører en runde på ett minutt.

Komponenter i et gear train:

Et typisk gear train består av flere tannhjul, inkludert:

Center wheel: Som mottar energi direkte fra drivfjæren og roterer én gang i timen.
Third wheel: Som overfører energi videre til gangsystemet.
Fourth wheel: Koblet til sekundviseren og fullfører én runde per minutt.
Escape wheel: Siste hjul før gangsystemet, som driver balansehjulet for å regulere tiden.

Gear train-systemet er designet for å balansere kraften og sikre jevn overføring av energi, og det er en grunnleggende del av hvordan mekaniske klokker fungerer.

Geneva Seal (Poinçon de Genève): En prestisjetung kvalitetssertifisering for urverk produsert i Genève, og representerer en av de høyeste standardene innen sveitsisk urmakeri. Geneva Seal ble introdusert i 1886 for å sikre kvaliteten og integriteten til urverk som produseres i Genève, og kun et begrenset antall verk oppnår denne sertifiseringen på grunn av de strenge kravene som må oppfylles.

Hovedkravene til Geneva Seal:

Geografisk opprinnelse: Urverket må være produsert og montert i Genève for å kvalifisere. Minst 50 % av komponentene i urverket må være produsert lokalt.
Håndverksmessig utførelse og dekorasjon: Geneva Seal stiller strenge krav til håndverksmessig kvalitet. Urverket må oppfylle bestemte estetiske krav, som at alle komponenter er ferdigstilt for hånd med høy grad av detaljer som polerte skruer, brokanter med anglage (faset kant), og dekorasjoner som perlage og Côtes de Genève (Genève-striper).
Tekniske spesifikasjoner og presisjon: Geneva Seal inkluderer også tekniske krav for pålitelighet og holdbarhet. Urverket må oppfylle presisjonskrav som sikrer stabilitet over tid, og det testes også for funksjonalitet i ulike posisjoner.
Funksjon og slitestyrke: Urverket testes for langvarig ytelse, og det må opprettholde sin kvalitet og pålitelighet selv etter omfattende bruk. Komponentene skal være laget for å motstå slitasje og opprettholde presisjon over tid.
Kvalitetskontroll og inspeksjon: Hvert urverk som søker om Geneva Seal gjennomgår en grundig inspeksjon av uavhengige kontrollører i Genève for å sikre at alle kriterier er oppfylt.

Noen kjente merker som ofte oppnår Geneva Seal inkluderer Vacheron Constantin og Roger Dubuis. Sertifiseringen er svært ettertraktet og anses som et kvalitetsstempel i urmakeri, som viser en kombinasjon av tradisjonell håndverkskunst og teknisk presisjon.

Glashütte: en liten by i Sachsen, Tyskland, som er kjent som et av verdens viktigste sentre for urmakeri, særlig innen høykvalitets mekaniske klokker. Byen har en lang tradisjon for presisjonsurmakeri som strekker seg tilbake til midten av 1800-tallet, og urprodusenter fra Glashütte anses i dag som noen av de fremste innen tysk urmakerkunst.

Historie og utvikling

Opprinnelse: Glashütte startet som et senter for urmakeri i 1845, da den tyske urmakeren Ferdinand Adolph Lange (grunnleggeren av A. Lange & Söhne) begynte å produsere klokker der med støtte fra den saksiske regjeringen. Målet var å styrke den lokale økonomien ved å bygge opp en industri i byen, og Glashütte ble raskt kjent for presisjon og håndverk.
Andre verdenskrig og DDR-tiden: Etter andre verdenskrig og under DDR-regimet ble urindustrien nasjonalisert, og mange av merkene ble slått sammen under navnet VEB Glashütter Uhrenbetriebe (GUB). Dette førte til en periode med masseproduksjon og standardiserte ur, men de høye kvalitetskravene ble opprettholdt. Etter Tysklands gjenforening på 1990-tallet ble mange av de gamle luksusmerkene gjenopprettet.
Moderne urmakeri: Glashütte har i dag flere verdenskjente merker som A. Lange & Söhne, Glashütte Original, Nomos Glashütte, Tutima og Moritz Grossmann, som alle er kjent for å produsere avanserte mekaniske urverk av høyeste kvalitet.

Kjennetegn ved Glashütte-ur

Egen estetikk og design: Glashütte-klokker har ofte et særpreget design med klare linjer og funksjonalitet, kombinert med dekorative elementer som Glashütte-striper (en dekorativ graveringsteknikk lik Côtes de Genève), tre fjerdedels plate, og håndlagde detaljer.
Høy kvalitet og presisjon: Urverk fra Glashütte har rykte for å være ekstremt presise og er laget med høykvalitetsmaterialer. Mange av klokkene har også egne, in-house produserte komponenter og komplikasjoner.
Tradisjon og innovasjon: Glashütte-merkene balanserer tradisjonelle urmakerteknikker med moderne innovasjon, som å utvikle nye typer gangsystemer, turbilloner og avanserte kalenderkomplikasjoner.

Glashütte representerer en unik skole innen urmakeri, med fokus på tysk håndverkstradisjon og teknologisk innovasjon, og anses ofte som Tysklands svar på det sveitsiske urmakeriet.

GMT (Greenwich Mean Time): Refererer til en funksjon som lar klokken vise tid i flere tidssoner, ofte med en separat 24-timers viser. GMT-klokken er spesielt nyttig for reisende og personer som ønsker å holde oversikt over hjemmetidssonen samtidig som de følger lokal tid.

Hvordan GMT-funksjonen fungerer:

Andre timeviser: En GMT-klokke har vanligvis en ekstra timeviser, ofte i en annen farge, som beveger seg i et 24-timers format rundt skiven. Dette betyr at denne viseren gjør én runde i døgnet i stedet for to, slik hovedtimeviseren gjør. Denne 24-timers viseren kan stilles inn for å vise en annen tidssone (for eksempel hjemmetid) mens hovedviserne viser lokal tid.
Roterende bezelring: Mange GMT-klokker har en roterende bezel med 24-timers markeringer. Brukeren kan vri bezelen for å justere og lese tiden i en tredje tidssone om ønskelig.
Praktisk funksjonalitet: GMT-klokker er populære blant piloter, reisende og internasjonale forretningsfolk som trenger å holde oversikt over flere tidssoner. For eksempel kan en pilot holde oversikt over både UTC (Coordinated Universal Time, basert på GMT) og lokal tid under flyvninger.

Historisk bakgrunn

GMT-funksjonen ble først introdusert på 1950-tallet og er mest kjent gjennom Rolex GMT-Master, som opprinnelig ble laget for piloter i Pan American Airways. I dag finnes GMT-funksjonen i mange klokkemerker og har blitt et ikonisk tillegg som både øker klokkens funksjonalitet og gir et unikt estetisk preg.

Gold Plating: Et tynt lag av gull som er påført klokkens ytre overflate, vanligvis på en kasse eller lenke, for å gi et luksuriøst utseende uten å bruke massivt gull.

Grain d'Orge: En type guilloché-mønster som minner om små, kornete perler, ofte brukt på urskiver og klokkekasser for dekorativ effekt.

Grand Complication: Refererer til en mekanisk klokke som inneholder flere av de mest avanserte og teknisk krevende komplikasjonene (ekstra funksjoner utover bare å vise timer, minutter og sekunder). En Grand Complication er ansett som toppen av urmakerkunst og krever betydelig håndverkskunnskap, da disse klokkene kombinerer en rekke funksjoner som er vanskelige å produsere og integrere i et enkelt urverk.

Typiske funksjoner i en Grand Complication:

En Grand Complication-klokke inneholder vanligvis minst tre av de følgende kompliserte funksjonene:

Evighetskalender: Viser dato, dag, måned og tar hensyn til ulik lengde på månedene og skuddår.
Kronograf: Stoppeklokkefunksjon som kan måle korte tidsintervaller.
Minuttrepetisjon: En lydmekanisme som slår tiden i minutter og timer på forespørsel.
Turbillon: En mekanisme som motvirker tyngdekraftens effekt på urverkets presisjon ved å rotere gangsystemet.

Andre komplikasjoner kan inkludere månefaseindikator, GMT-funksjon, flyback-kronograf og andre teknisk avanserte funksjoner. Klokker med Grand Complication regnes som mesterverk innen urmakeri, og produsenter som IWC, Patek Philippe, Vacheron Constantin og Audemars Piguet er kjent for å lage slike eksepsjonelle klokker.

Grand Complication-klokker er svært ettertraktede blant samlere og entusiastiske urmakere på grunn av deres sjeldenhet, kompleksitet og håndverksmessige detaljrikdom.

Guilloché: En tradisjonell dekorasjonsteknikk der mønstre skapes på urskiven ved hjelp av svært presise graveringer. Disse mønstrene, som ofte er geometriske og symmetriske, skaper et spill av lys og skygger på overflaten og gir klokken et luksuriøst og sofistikert utseende. Guilloché-mønstrene er vanligvis gravert direkte inn i metallet på urskiven eller andre klokkeoverflater, som rotoren i et automatisk urverk.

Hvordan Guilloché utføres:

Manuell gravering: Den mest tradisjonelle metoden for Guilloché utføres ved bruk av en rosemaskin eller en håndstyrt gravermaskin. Urmakeren beveger maskinen for hånd og skaper mønstrene ved å grave ut svært små, regelmessige linjer. Denne teknikken krever stor presisjon og ferdighet.
Moderne teknikker: I dag blir mange Guilloché-mønstre laget med datastyrte maskiner, spesielt for større produksjoner, men noen merker, for eksempel Breguet, foretrekker fortsatt håndgravering for den ekstra detaljrikdommen og dybden den gir.
Estetiske effekter: Guilloché skaper en dybde i urskiven og en visuell effekt som endrer seg med lyset og vinkelen. Noen vanlige mønstre inkluderer «Clous de Paris» (små pyramideformer), «Wave» eller bølgemønster, og «Sunburst».

Historisk betydning og bruk

Guilloché-teknikken har blitt brukt i urmakeri i flere hundre år og er spesielt vanlig i sveitsiske og franske luksusklokker. Merker som Breguet, Vacheron Constantin og Patek Philippe er kjent for å bruke Guilloché i sine urskiver for å gi klokkene en ekstra touch av eleganse og detaljrikdom. Guilloché anses som et tegn på håndverksmessig kvalitet og er høyt verdsatt blant samlere og entusiaster.

Hacking Seconds: En funksjon som stopper sekundviseren når kronen trekkes ut for å stille tiden mer presist.

Hairspring/Balansefjær: En tynn, spiralformet fjær som er en viktig del av balansehjulet i et mekanisk urverk. Sammen med balansehjulet fungerer hairspringen som klokkens reguleringssystem og bidrar til å holde presis tid. Hairspringen trekker balansehjulet tilbake til sitt senter etter hver svingning og sørger for at klokken opprettholder en konstant rytme.

Hvordan hairspring fungerer:

Svingninger: Når balansehjulet beveger seg, trekker hairspringen det tilbake til utgangsposisjonen. Dette skaper en jevn frem-og-tilbake-bevegelse som regulerer energiflyten i klokken og gir klokken den karakteristiske «tikk-takk»-lyden.
Presis tidsmåling: Hairspringens stivhet og lengde bestemmer hvor raskt balansehjulet svinger, og derfor er nøyaktigheten i en klokke sterkt avhengig av hairspringens kvalitet. Mange moderne hairsprings er laget av avanserte materialer, som silisium eller spesiallegeringer som Glucydur, som gir bedre motstand mot temperaturvariasjoner, støt og magnetiske felt.
Viktighet i mekaniske klokker: Hairspringen er et av de mest sensitive komponentene i et urverk, og små endringer i formen eller spenningen kan påvirke klokkens presisjon. For eksempel vil en hairspring laget med ekstrem presisjon kunne redusere variabler og opprettholde stabil tidtaking selv under utfordrende forhold.

Historie og utvikling

Hairspring-teknologien ble utviklet på 1600-tallet og representerer en revolusjon innen urmakeri. I dag produserer noen high-end urmerker sine egne hairsprings for å sikre optimal presisjon, og det finnes ulike patenterte varianter av hairsprings, som Breguet-hairspring (med en hevet ende) som forbedrer balansehjulets symmetri og svingningens konsistens.

Hand/Viser: Viserne på en klokke som indikerer tid (timer, minutter, sekunder). Klokker kan ha forskjellige typer visere som dauphine, alfa, eller baton.

Hand-Wound/Håndopptrekk: En klokke som må trekkes opp manuelt ved å vri på kronen, i motsetning til automatiske klokker som trekker seg opp gjennom bevegelse.

Haute Horlogerie: Et fransk begrep som betyr "høy urmakerkunst" og brukes om de mest avanserte og eksklusive formene for urmakeri. Dette innebærer klokker som ikke bare er teknisk sofistikerte, men også kunstnerisk utformet, ofte med unike håndverksteknikker og intrikate komplikasjoner. Haute horlogerie representerer toppen av håndverk, innovasjon og tradisjon i luksusurindustrien, og klokkene i denne kategorien regnes som samleobjekter og kunstverk.

Kjennetegn ved Haute Horlogerie:

Avanserte komplikasjoner: Klokker i denne kategorien har ofte avanserte funksjoner, som tourbillon, minute repeater, evighetskalender og andre sjeldne komplikasjoner. Disse komplikasjonene krever betydelig ekspertise og tid for å utvikle og produsere.
Ekstremt detaljert håndverk: Haute horlogerie-klokker er ofte dekorert med teknikker som guilloché, emaljering, graveringsarbeid og edelsteinsinnfatning. Alt dette gjøres for hånd av dyktige håndverkere, noe som gir hver klokke en unik karakter og kvalitet.
Begrenset produksjon og eksklusivitet: Mange haute horlogerie-klokker produseres i svært begrenset opplag eller som unike eksemplarer, noe som øker deres verdi og eksklusivitet.
Dedikerte "manufacture" merker: Merker som Patek Philippe, Audemars Piguet, Vacheron Constantin og Jaeger-LeCoultre er eksempler på produsenter som er kjent for sine haute horlogerie-klokker. Disse merkene har ofte egne verksteder for å produsere urverk, kasser og dekorasjoner fra grunnen av.

Haute horlogerie er en kombinasjon av kunst, vitenskap og håndverk og anses som urmakeriets "haute couture". Disse klokkene viser ikke bare tiden, men representerer også høyeste nivå av estetikk, kvalitet og teknisk dyktighet.

Helium Escape Valve/Heliumsventil: En spesialisert ventil i dykkerklokker designet for å frigjøre helium som kan trenge inn i klokken under dype, langvarige dykk, spesielt i metningsdykking. Metningsdykk utføres av profesjonelle dykkere som arbeider på store dyp over lengre perioder, og disse dykkene krever ofte bruk av en spesiell blanding av gasser, inkludert helium. Heliumatomer er små nok til å trenge gjennom klokkens pakninger og kan akkumulere inne i urkassen under høyt trykk.

Hvordan Helium Escape Valve fungerer:

Trykkfrigjøring: Under dekompresjon etter et dykk kan heliumet som har samlet seg i klokken forårsake et betydelig trykk inne i klokken, og i verste fall kan krystallet (glasset) på klokken sprekke. Helium Escape Valve gjør det mulig for overflødig helium å slippe ut uten at vann trenger inn i klokken.
Automatisk eller manuell: Noen ventiler er automatiske og åpnes når trykket inne i klokken overstiger et bestemt nivå. Andre ventiler er manuelle, der dykkeren må åpne ventilen for å slippe ut helium når de er på vei opp mot overflaten.

Poenget med Helium Escape Valve:

Selv om det primært er et verktøy for profesjonelle dykkere, har Helium Escape Valve også blitt et symbol på høyytelses dykkerklokker. Merker som Rolex (med sin Sea-Dweller) og Omega (med sin Seamaster) inkluderer ofte denne funksjonen for å vise klokkens evne til å tåle ekstreme dykkeforhold. For de fleste hobbydykkere og hverdagsbrukere er HEV-funksjonen sjelden nødvendig, men den gir klokken en profesjonell karakter og er et uttrykk for kvalitet og robusthet i dykkerklokker.

Horological Complications: Ekstra funksjoner på en klokke utover å vise timer, minutter og sekunder, som for eksempel kronografer, evighetskalendere, og GMT-funksjoner.

Horology: Vitenskapen og kunsten med å lage klokker og tidtakere. Begrepet dekker alt fra klokkemakeri til studiet av tid.

Hour Marker/Timeindeks: Markeringene på urskiven som viser timene. De kan være i form av tall, streker, prikker eller andre symboler.

Hunter Case: En type lommeur med et deksel som beskytter urskiven, ofte brukt på eldre lommeur og kan åpnes ved å trykke på en knapp.

Hybrid Watch: En klokke som kombinerer mekaniske og digitale komponenter, eller en smartklokke som beholder det klassiske utseendet til en analog klokke med smarte funksjoner.

Impact Resistance/Støtsikkerhet: Klokkens evne til å tåle støt og slag uten å miste presisjonen eller ta skade, viktig for sports- og verktøyklokker.

Incabloc: Et beskyttelsessystem for mekaniske urverk som beskytter de mest sårbare delene av urverket, spesielt balansehjulets lagre, mot støt og slag. Systemet ble utviklet i 1934 av Incabloc SA, et sveitsisk selskap, og har siden blitt en standard i mange mekaniske klokker for å forbedre holdbarheten og presisjonen.

Hvordan Incabloc fungerer:

Støtbeskyttelse: Incabloc-systemet består av små fjærklemmer og lagre som holder balansehjulets aksling på plass. Ved et støt eller fall beveger disse fjærklemmene seg, slik at akslingen kan bevege seg litt og dermed unngå å knekke eller bøye seg. Når støtet avtar, returnerer fjærene balansehjulet til sin opprinnelige posisjon.
Redusert slitasje og økt levetid: Ved å beskytte de sensitive balanseakslene mot plutselige støt, reduserer Incabloc-systemet slitasje og forhindrer at delene blir skadet. Dette øker urverkets levetid og gjør at klokken kan opprettholde sin nøyaktighet over tid.
Standard i moderne urverk: Incabloc-systemet, eller tilsvarende støtbeskyttelsessystemer som Seikos Diashock og Rolex' Paraflex, er en standard funksjon i de fleste mekaniske urverk i dag, spesielt i dykker- og sportsklokker, som er mer utsatt for støt og røff bruk.

Incabloc-systemet har blitt et viktig element i å gjøre mekaniske klokker mer holdbare og pålitelige, spesielt i situasjoner der de utsettes for fysisk påvirkning.

Index Wheel: En del av mekanismen i visse typer mekaniske klokker, som styrer tidsvisningen i et reguleringssystem.

Indices: Markeringene på urskiven som viser timene eller minuttene. Disse kan være tall, streker eller andre symboler.

Inertia: Refererer til balanshjulets motstand mot endring i bevegelse, som påvirker nøyaktigheten til en mekanisk klokke.

In-house Movement: Refererer til et urverk som er utviklet, produsert og satt sammen internt av klokkemerket selv, i stedet for å bruke et urverk fra en ekstern leverandør, som for eksempel ETA eller Sellita. Slike urverk anses ofte som mer eksklusive og spesielle, da de er skreddersydd til klokkens design og tekniske krav.

Fordeler med in-house movement:

Eksklusivitet og kontroll: Når et klokkemerke produserer sitt eget urverk, kan de tilpasse både tekniske spesifikasjoner og estetiske detaljer for å matche klokkens design. Dette gir også merkevaren full kontroll over kvalitet og pålitelighet, og gjør klokken mer eksklusiv.
Teknisk innovasjon: Med in-house urverk kan merker utvikle egne patenter og unike komplikasjoner. For eksempel har merker som Omega, IWC, Patek Philippe og Rolex utviklet egne gangsystemer og komplikasjoner som gir klokkene deres høyere presisjon og unike funksjoner.
Økt verdi: Ur med in-house movement anses ofte som mer verdifulle, da de representerer et høyt nivå av håndverk og teknisk dyktighet. Samlere og entusiaster setter ofte høyere pris på in-house-klokker på grunn av deres unike karakter og kvalitet.

Kjente eksempler:

Merker som Omega, IWC, Breitling, Nomos, Patek Philippe, Audemars Piguet og Jaeger-LeCoultre er kjent for sine in-house movements. Slike urverk kan inkludere spesielle komplikasjoner som evighetskalendere, tourbilloner og minuttrepetisjoner, som er utviklet for å skille seg ut og tilby avanserte funksjoner.

In-house movement er derfor både et kvalitetsstempel og et tegn på et merke som investerer i å utvikle sine egne teknologier, og det er ofte et stort trekkplaster for luksusur.

Inlay: Dekorative elementer som er satt inn i klokkens kasse eller urskive, laget av forskjellige materialer som perlemor eller edelstener.

Instantaneous Date: En dato-komplikasjon som skifter umiddelbart ved midnatt, i stedet for å skifte sakte over noen timer.

Integrated Bracelet: En klokkerem eller lenke som er designet for å være en sømløs del av klokkens kasse, i stedet for å være et utskiftbart tilbehør.

Isochronisme: Refererer til en mekanisk klokkekomponents evne til å opprettholde en konstant oscillasjonsperiode, uavhengig av variasjoner i drivkraften som påvirker den. Isochronisme er spesielt viktig i forbindelse med balansehjulet og balansefjæren, da det sikrer at tiden som klokken viser forblir presis selv om energinivået fra drivfjæren varierer når klokken avvikles.

Hvordan isochronisme fungerer:

Konstant svingningstid: Isochronisme betyr at balansehjulet svinger med samme frekvens, enten drivfjæren er fullt opptrukket eller delvis utløpt. Dette opprettholder jevn tidtaking og gjør klokken mer nøyaktig over hele gangreserven.
Balansefjærens rolle: Balansefjæren er konstruert for å gi konsistente svingninger. Hvis den er godt laget (ofte med avanserte legeringer eller materialer som silisium), kan den redusere effekten av faktorer som temperaturendringer og magnetisme som kan forstyrre isochronismen.
Regulering av nøyaktighet: Isochronisme er viktig for mekaniske urverk, og mer presise ur (som kronometer-sertifiserte urverk) må oppnå høy grad av isochronisme for å bli godkjent. Merker som Rolex og Omega jobber med avanserte materialer og design for å oppnå bedre isochronisme i sine urverk.

Isochronisme er en grunnleggende egenskap i presisjonsurmakeri og er avgjørende for å sikre at klokken holder nøyaktig tid over lang tid, uavhengig av energitilførselens styrke og ytre påvirkninger.

Jacquemarts: Figurer som er plassert på enkelte klokketårn eller bordklokker, som slår på klokkene for å indikere tid, særlig kjent fra tidlige mekaniske urverk.

Jewel Count: Refererer til antall juveler (syntetiske rubiner) i et mekanisk urverk, noe som kan indikere kompleksiteten til verket. Et høyere antall juveler betyr flere bevegelige deler og ofte et mer avansert urverk.

Jewels: Små syntetiske rubiner eller safirer som brukes i et mekanisk urverk for å redusere friksjon mellom bevegelige deler. Dette forbedrer urverkets holdbarhet og presisjon. Fungerer som kulelager i festet for tannhjul.

Jubilee Bracelet: En spesifikk type metallarmbånd som ble introdusert av Rolex i 1945, preget av sine fem lenker i hver rad som gir det en elegant og fleksibel følelse.

Jump Hour: En komplikasjon hvor timevisningen hopper direkte til neste time i stedet for å bevege seg jevnt, ofte brukt på digitale eller retro-stil klokker. En av favorittmekanismene til Gerald Genta.

Jumping Seconds/Dead Beat: En komplikasjon hvor sekundviseren beveger seg i faste "hopp" i stedet for en jevn bevegelse, ofte funnet på presise kronometre. Se dead beat.

Jura-fjellene: En region i Sveits kjent for sin rike historie innen klokkemakeri. Mange av de mest prestisjetunge sveitsiske klokkemerkene har opprinnelse her.

Kaliber: En betegnelse på et spesifikt urverk inni klokken, enten laget in-house av merket selv eller av en ekstern leverandør. Det er en måte å referere til urverkets modellnummer eller type.

Kasse: Hoveddelen av klokken som holder urverket, urskiven og andre komponenter på plass. Kassen kan være laget av ulike materialer, som stål, gull, titan, eller keramikk.

Kinetic: En type klokke som kombinerer egenskaper fra både mekaniske og kvartsurverk. Den har en rotor som beveger seg med håndleddets bevegelser og lader et batteri, i stedet for å trekke opp en fjær.

Klemmelås: En type spenne som brukes på noen klokkeremmer og armbånd, kjent for sin sikkerhet og holdbarhet.

Komplikasjon: Enhver ekstra funksjon på en klokke utover standard tidtaking (timer, minutter og sekunder), som for eksempel en dato, kronograf eller månefase.

Krone: Knappen på siden av klokken som brukes til å stille tid, dato og noen ganger til å trekke opp klokken manuelt.

Kronograf/Chronograph: En type klokke med innebygd stoppeklokkefunksjon som lar brukeren måle tidsintervaller i tillegg til vanlig tidtaking. Kronografen har ofte ekstra visere og sub-dials på urskiven for å vise sekunder, minutter og timer for tidtakingen. Dette gjør kronografen populær blant piloter, idrettsutøvere og bilførere som trenger å måle tid nøyaktig.

Hvordan en kronograf fungerer:

En kronograf har vanligvis to knapper (trykkere) på klokkekassen, vanligvis plassert på høyre side:

Start/stopp-knappen: Når denne trykkes, starter eller stopper tidtakingen.
Nullstill-knappen: Etter at kronografen er stoppet, kan viserne nullstilles ved å trykke på denne knappen.

Kronografer opererer med et system av gear og hjul inne i urverket, som kobler til og frakobler tidtakingsviserne fra hovedverket. Når start/stopp-knappen aktiveres, kobles tidtakingsviserne til, og når de stoppes, kobles de fra igjen.

Typer kronografer

Det finnes flere typer kronografer, avhengig av funksjonalitet og kompleksitet:

Enkel kronograf: Har standard start, stopp og nullstilling. Denne typen er grunnleggende og fungerer som en enkel stoppeklokke.
Flyback-kronograf: Med flyback-funksjonen kan brukeren nullstille kronografen og starte en ny måling umiddelbart med ett trykk på knappen, uten å måtte stoppe og nullstille først. Dette er nyttig i situasjoner som krever rask sekvensiell tidtaking, for eksempel i flyvning.
Split-seconds (Rattrapante) kronograf: Denne typen har to sekundvisere i stedet for én, som gjør det mulig å måle mellomtider. Når en knapp trykkes, stopper én av sekundviserne, mens den andre fortsetter. Når knappen slippes, "tar" den stoppede viseren igjen den andre. Dette er ideelt for tidtaking av flere hendelser som skjer samtidig.
Monopusher-kronograf: En kronograf med bare én knapp som kontrollerer start, stopp og nullstilling i rekkefølge. Dette er ofte en mer sjelden type, brukt i vintage- og noen high-end klokker.
Tachymeter-kronograf: Mange kronografer har en tachymeterskala på bezelen, som brukes til å beregne hastighet basert på tid eller omvendt, ved å bruke forholdet mellom avstand og tid. Dette er populært blant racingentusiaster og piloter.

Eksempler på kjente kronografer

Modeller som Breitling Navitimer, IWC Portugieser, Rolex Daytona, Omega Speedmaster, og TAG Heuer Carrera er blant de mest kjente kronografklokkene, hver med sine egne unike design og teknologiske tilpasninger for presis tidtaking.

Kvarts: En type urverk som drives av et batteri og bruker en kvartskrystall for å regulere tidtakingen. Kvartskrystallen vibrerer med en presis frekvens når den tilføres strøm, noe som gir nøyaktig tid.

Lap Timer: En funksjon på noen kronografer som måler tiden på én runde eller et intervall, og deretter nullstiller seg for å måle neste runde.

Lemania: En sveitsisk urverksprodusent kjent for å lage høykvalitets mekaniske urverk, spesielt kronografverk, som har blitt brukt av noen av de mest prestisjetunge klokkmerkene i verden, inkludert Omega, Patek Philippe og Breguet. Selskapet ble grunnlagt i 1884 av Alfred Lugrin og er særlig kjent for sine pålitelige og presise kronografkalibre, som har satt standarden innen urmakeri.

Historie og betydning av Lemania:

Kronografspesialist: Lemania spesialiserte seg på å lage kronografverk og ble en ledende aktør innen produksjon av urverk med kompliserte funksjoner. Verkene fra Lemania er kjent for sin presisjon, pålitelighet og tekniske finesse.
Samarbeid med Omega og andre store merker: Lemania leverte urverk til Omega, som brukte dem i mange av sine mest kjente modeller, inkludert den ikoniske Omega Speedmaster som ble brukt på månen. Lemania-kalibre ble også brukt av Patek Philippe og andre luksusmerker, noe som økte selskapets prestisje.
Deler av SSIH og senere Swatch Group: Lemania ble en del av SSIH (Société Suisse pour l’Industrie Horlogère) i 1932, en gruppe som også inkluderte Omega. Senere, på 1990-tallet, ble Lemania en del av Swatch Group etter kjøpet av Breguet, og Lemania-navnet ble integrert som en del av Breguet Manufacture. Dette gjorde at Lemania-navnet forsvant fra markedet, selv om verkene deres fortsatt lever videre under nye navn og med nye tekniske oppdateringer.

Kjente Lemania-kalibre:

Lemania 2310: Et av de mest kjente urverkene fra Lemania og grunnlaget for Omega’s kaliber 321, som ble brukt i de originale Omega Speedmaster-klokkene.
Lemania 5100: Et automatisk kronografverk kjent for sin robusthet og evne til å motstå støt og slitasje. Dette verket ble mye brukt i militære klokker og andre robuste kronografmodeller.

Lemania står som et viktig navn i urmakeriets historie, kjent for sine presise og pålitelige urverk som fortsatt verdsettes av samlere og urentusiaster verden over.

Lépine: En type lommeurdesign uten beskyttende deksel foran urskiven, vanligvis med kronen plassert klokken 12.

Lever: En del av gangsystemet i et mekanisk urverk som regulerer energien fra drivfjæren til balansehjulet.

Lever Escapement: Den mest utbredte typen gangsystem i moderne mekaniske klokker og brukes for å regulere energien fra drivfjæren til balansehjulet. Det er kjent for sin pålitelighet, presisjon og relativt enkle konstruksjon. Lever Escapement ble utviklet i sin nåværende form på slutten av 1700-tallet og brukes fortsatt i de fleste mekaniske klokker i dag, både i luksus- og masseproduserte modeller.

Hvordan Lever Escapement fungerer:

Overføring av energi: Lever Escapement består av tre hovedkomponenter: ganghjulet, ankeret (leveren), og balansehjulet. Energien fra drivfjæren overføres gjennom gear train til ganghjulet, som er koblet til ankeret.
Ankerets rolle: Ankeret fungerer som en bro mellom ganghjulet og balansehjulet. Det har to "paletter" som vekselsvis låser og slipper ganghjulets tenner. Når balansehjulet svinger, beveger ankeret seg frem og tilbake, og dette skaper en jevn, rytmisk bevegelse.
Regulering av bevegelse: For hver svingning av balansehjulet slippes en tann i ganghjulet frem, noe som skaper den karakteristiske "tikk-takk"-lyden i mekaniske klokker. Denne regulerte bevegelsen sørger for at klokken går jevnt og holder presis tid.

Fordeler med Lever Escapement:

Pålitelighet: Lever Escapement gir jevn og stabil drift, noe som har gjort det til en standard i urmakerindustrien.
Presisjon: Denne typen escapement sikrer at balansehjulet får en jevn energistrøm, noe som øker klokkens nøyaktighet.
Enkel vedlikehold: I motsetning til mer komplekse escapements, som Co-Axial eller det eldre verge escapement, er lever escapement enklere å produsere og vedlikeholde.

Historisk betydning

Lever Escapement har vært en revolusjon i urmakeri, først utviklet av Thomas Mudge på 1700-tallet og senere forbedret til sin moderne form. Denne teknologien muliggjorde en dramatisk forbedring av nøyaktigheten og levetiden til mekaniske klokker, og den brukes fortsatt i dag på grunn av sin effektive og pålitelige design.

Ligne: En måleenhet som brukes for å beskrive størrelsen på urverk, særlig i Europa. En ligne tilsvarer omtrent 2,256 mm.

Limited Edition: En klokke som produseres i et begrenset antall, ofte for å markere en spesiell anledning eller samarbeid.

Linear Time Display: En sjelden komplikasjon hvor tiden vises lineært i stedet for rundt en sirkel, ofte funnet på spesielle eller avantgardistiske klokker.

Lugs: De små utspringene på klokkekassen hvor reimen eller lenken festes. Lugs kan variere i design og bredde, noe som påvirker klokkens stil og komfort.

Lug to lug: refererer til avstanden mellom klokkens "lugger" – de små forlengelsene på klokkekassen som reimen eller lenken festes til. Denne målingen går fra den ene luggen til den andre, altså hele lengden på klokkens "ører" fra topp til bunn når klokken ligger flatt.

Denne dimensjonen er viktig fordi den avgjør hvordan klokken vil se ut på håndleddet ditt og kan være med på å bestemme hvor stor eller liten klokken føles. Dette målet er mye viktigere en diameter i forhold til hvordan en klokke bærer på armen.

Luminescence: Materialer som påføres viserne og timemarkørene som gjør dem selvlysende i mørke forhold. Vanligvis brukt i sports- og dykkerklokker. Lume kan være laget av materialer som Super-LumiNova eller Tritium.

Lunette: Et fransk ord for bezel, ofte brukt når man refererer til dreibare bezler på dykkerklokker eller andre spesielle klokker.

Magnetic Resistance: En egenskap ved klokker som er designet for å motstå magnetiske felter, som kan forstyrre et mekanisk urverk og påvirke nøyaktigheten.

Main Spring/Opptrekksfjær: En opptrekksfjær, også kalt drivfjær eller hovedfjær i et urverk, er en spiralformet metallfjær som lagrer og frigir energien som driver en mekanisk klokke. Når man trekker opp klokken, enten ved hjelp av en krone (på en manuell klokke) eller gjennom rotoren i en automatisk klokke, strammes opptrekksfjæren. Denne oppspente energien frigjøres gradvis og driver de ulike delene i klokkens urverk, slik at klokken viser tid på en jevn og presis måte.

Hvordan opptrekksfjæren fungerer:

Energilagring: Når opptrekksfjæren strammes, lagrer den energi som blir frigjort gradvis gjennom gearsystemet (gear train) i klokken.
Kraftoverføring: Energien fra opptrekksfjæren overføres via gearene til gangsystemet (escapement), som regulerer hvor raskt energien slippes ut og driver balansehjulet. Balansehjulet og hairspringen fungerer sammen for å sikre at energien slippes ut med en konstant frekvens, som holder klokken nøyaktig.
Gangreserve: Lengden og styrken til opptrekksfjæren påvirker klokkens gangreserve – altså hvor lenge klokken kan gå uten å trekkes opp igjen. De fleste manuelle klokker har en gangreserve på mellom 40 og 60 timer, mens noen klokker med spesialdesignede fjærer kan ha opptil flere dagers gangreserve.

Materialer og teknologi

Tradisjonelt er opptrekksfjærer laget av legeringer som er slitesterke og motstandsdyktige mot korrosjon. I moderne mekaniske klokker brukes avanserte materialer og legeringer som Glucydur og Nivarox, som gir bedre motstand mot temperaturendringer og slitasje.

Opptrekksfjæren er en grunnleggende del av mekaniske klokker, og dens kvalitet og konstruksjon har stor innvirkning på klokkens nøyaktighet, holdbarhet og gangreserve.

Manuelt opptrekk/Manual-Wind: En type mekanisk klokke som må trekkes opp manuelt ved å vri på kronen for å gi energi til urverket.

Manufacture en horlogerie: Et fransk uttrykk brukt innenfor urmakeri som betyr en urprodusent som ikke bare designer, men også produserer og monterer sine egne urverk og komponenter. Dette begrepet brukes ofte om de mest prestisjetunge og selvstendige produsentene, som lager sine klokker fra bunnen av uten stor avhengighet av eksterne leverandører.

Kjennetegn ved en Manufacture:

Full produksjonskontroll: En "manufacture" har kapasitet til å produsere alle eller de fleste komponentene selv, fra grunnleggende deler som tannhjul og skruer til komplekse deler som hairsprings og gangsystemer. Dette betyr at produsenten kan sikre enestående kvalitet på alle nivåer.
Teknisk innovasjon: En ekte manufacture har ofte egne patenter og teknologier. For eksempel har merker som IWC, Omega, Patek Philippe, Jaeger-LeCoultre og Rolex utviklet ikoniske komplikasjoner og gangsystemer, noe som skiller dem fra merker som kun monterer ferdigproduserte urverk.
Høyere status: Å være en "manufacture en horlogerie" er et tegn på eksklusivitet og teknisk ekspertise. Dette betyr ofte at klokkene regnes som samleobjekter med høyere verdi på grunn av det unike håndverket og kontrollen over produksjonen.

Historisk og moderne betydning

I sveitsisk urmakeri er uttrykket "manufacture" et kvalitetsstempel og brukes kun om produsenter som virkelig har oppnådd selvforsyning og innovasjon innen horologi. Det krever betydelige ressurser og ferdigheter å opprettholde status som en ekte manufacture, og derfor er det kun noen få merker som oppfyller alle kriteriene for denne betegnelsen.

Merker som Nomos, Maurice Lacroix, Audemars Piguet, Vacheron Constantin og Glashütte Original er også eksempler på produsenter som oppfyller kravene til å være "manufacture en horlogerie".

METAS-sertifisering (Swiss Federal Institute of Metrology): En kvalitetssertifisering for mekaniske klokker, spesielt kjent gjennom Omega, som stiller svært strenge krav til nøyaktighet, funksjon og magnetfeltbestandighet. Denne sertifiseringen er anerkjent for å være blant de strengeste standardene innen urmakeri og går utover den klassiske COSC-sertifiseringen (Contrôle Officiel Suisse des Chronomètres) ved å inkludere flere aspekter ved et urverks ytelse.

METAS-sertifiseringsprosessen innebærer følgende tester:

Nøyaktighet: Klokkens presisjon måles over flere dager og i ulike posisjoner og temperaturer for å sikre et gjennomsnittlig avvik på mellom 0 og +5 sekunder per dag, som er strengere enn de vanlige COSC-kravene.
Magnetisk motstand: Urverkene testes mot magnetfelt på opptil 15 000 gauss, noe som er langt høyere enn typiske hverdagslige eksponeringer, slik som fra mobiltelefoner eller elektronikk. Dette sikrer at klokken forblir nøyaktig selv under ekstrem magnetisk påvirkning.
Gangreserve og vanntetthet: Testene inkluderer evaluering av klokkens gangreserve (den tiden klokken kan fortsette å gå uten å bli trukket opp) og verifisering av vanntetthetsgraden som oppgis av produsenten.
Funksjonalitet i helhet: Hele klokken testes, ikke bare urverket, noe som sikrer at ytelsesnivået også tar hensyn til kassekonstruksjonen og sammenstillingen av komponentene.

En METAS-sertifisering representerer dermed en omfattende garanti for en klokkes presisjon, pålitelighet og robusthet i ulike ekstreme forhold, noe som gjør sertifikatet spesielt verdifullt for luksusklokker som tilbyr høy teknologisk standard.

Microrotor: En type rotor i et automatisk urverk som er mindre enn tradisjonelle rotorer, og som integreres i urverket uten å blokkere utsikten til resten av urverket.

Military Time: Military Time, eller 24-timers tid, er en måte å uttrykke tiden på der døgnet deles opp i 24 timer, fra 00:00 (midnatt) til 23:59. Denne tidsskalaen brukes ofte i militæret, medisinske felt, flytrafikk, og andre bransjer som krever presisjon og unngåelse av forvirring rundt AM og PM. I motsetning til 12-timers klokkeslett, eliminerer 24-timers systemet behovet for "AM" eller "PM" og gjør det lettere å raskt skille mellom tid på morgenen og ettermiddagen.

Slik fungerer Military Time:

Tidsangivelsen starter på 00:00 ved midnatt og går til 23:59 om kvelden.
08:00 er 8 om morgenen, mens 20:00 er 8 om kvelden.
Hver time fortsetter i stigende tall, slik at 13:00 representerer klokken 1 på ettermiddagen i stedet for å begynne en ny AM/PM-syklus.

Fordeler med Military Time:

Presisjon og klarhet: Dette systemet reduserer forvirring og misforståelser, spesielt i situasjoner hvor nøyaktig tidtaking er kritisk.
Internasjonal standard: Mange land, organisasjoner og yrker bruker 24-timers tid fordi det er universelt forstått, noe som letter kommunikasjonen på tvers av språk og kulturer.

Bruk av Military Time i klokker:

Mange klokker, spesielt militær- og pilotklokker, har et 24-timers visningsalternativ på urskiven. Enkelte digitale klokker lar også brukere velge mellom 12- og 24-timers format, og flere produsenter lager klokker dedikert til "militærtid" for å lette lesbarhet og nøyaktighet.

Minute Repeater: En avansert komplikasjon i mekaniske klokker som lar brukeren høre tiden via lyder eller chimes. Når en knapp eller skyvebryter på klokken aktiveres, bruker minute repeater små hammere og gonger for å indikere timer, kvarter og minutter som har gått siden siste hele time. Dette gjør det mulig å "høre" tiden, noe som var spesielt nyttig før elektrisk belysning, slik at tiden kunne høres i mørket.

Hvordan minute repeater fungerer:

Time-chimes: Først slås timene ved hjelp av dype toner (for eksempel tre slag for klokken tre).
Kvarter-chimes: Deretter slås antall kvarterer som har gått siden siste hele time. Disse slagene har ofte en dobbel tone (for eksempel to dobbeltslag for 30 minutter etter siste hele time).
Minutt-chimes: Til slutt slås minuttene etter siste kvarter som enkeltslag (for eksempel fem enkeltslag for fem minutter etter siste kvarter).

Historisk betydning og bruk

Minute repeaters har en lang historie, med opprinnelse på 1600-tallet, og ble brukt som en praktisk løsning før elektriske lamper gjorde det lettere å lese klokken i mørket. I dag er minute repeaters sett på som en av de mest avanserte og prestisjetunge komplikasjonene i mekaniske ur. De er svært krevende å produsere og krever høy teknisk presisjon og håndverk, noe som gjør dem til en ettertraktet funksjon i high-end klokker fra merker som IWC, Patek Philippe, Audemars Piguet, og Vacheron Constantin.

Minute repeaters regnes som mesterverk innen urmakeri, og de krever lang erfaring og presisjonsarbeid for å produsere og justere slik at lydene er klare og i riktig rytme.

Minuttviser: Viser som viser minuttene på en klokke. Den er lengre enn timeviseren, men kortere enn sekundviseren (hvis en slik finnes).

Monopusher Chronograph: En type kronograf (stoppeklokke) som bruker én enkelt knapp til å kontrollere alle funksjonene: start, stopp og nullstilling. I motsetning til tradisjonelle kronografer, som vanligvis har to knapper – én for start/stopp og en annen for nullstilling – gjør monopusher-systemet det mulig å operere hele kronografen med bare én knapp, noe som gir et mer minimalistisk og ofte mer elegant design.

Hvordan monopusher chronograph fungerer:

Enkel betjening: Den ene knappen utfører start, stopp og nullstilling i sekvens. Første trykk starter tidtakingen, neste trykk stopper den, og et tredje trykk nullstiller viserne. Denne sekvensielle betjeningen gjør monopusher chronographer mer intuitive og enkle å bruke.
Teknisk utfordring: Å kombinere alle kronografens funksjoner i én knapp krever en kompleks mekanisme. Den må være designet slik at hver handling skjer i riktig rekkefølge, uten feil eller usikkerhet i operasjonen. Denne kompleksiteten gjør monopusher-kronografer mer krevende å lage, og de anses ofte som et mesterstykke innen urmakeri.
Estetikk og historie: Monopusher-kronografer har en lang historie, og ble mye brukt i militære og sportslige sammenhenger tidlig på 1900-tallet. Designet er både praktisk og estetisk tiltalende, noe som gjør dem populære blant samlere og entusiaster. I dag produserer luksusmerker som IWC, Breitling, Vacheron Constantin, Jaeger-LeCoultre, og A. Lange & Söhne monopusher chronographer som kombinerer tradisjonell funksjonalitet med moderne teknologi.

Monopusher-kronografer er ofte forbundet med vintage eller klassisk stil, og de representerer et minimalistisk alternativ til kronografer med flere knapper, samtidig som de er teknisk utfordrende å produsere.

Movement: Urverket inni klokken som driver viserne og eventuelle komplikasjoner. Det finnes ulike typer urverk, som mekanisk (manuell eller automatisk) og kvarts.

Månefase/Moonphase: En månefasekomplikasjon i et urverk er en funksjon som viser månens aktuelle fase, for eksempel nymåne, halvmåne, eller fullmåne. Dette gjøres vanligvis gjennom en liten skive på urskiven, som har et roterende hjul med et bilde av månen og himmelen. Hjulet beveger seg langsomt, og viser hvordan månen endrer seg i forhold til månefaser i naturen, noe som tar ca. 29,53 dager (den synodiske månemåneden).

Hvordan månefase fungerer:

Månehjulet: Inne i urverket er det et hjul som fullfører én rotasjon på omtrent 29,5 dager. Dette hjulet styrer månefasens bevegelse, og synkroniserer den med månens naturlige syklus.
Visuell representasjon: Hjulet med månens bilde vises vanligvis gjennom en halvsirkelformet åpning på urskiven. Etter hvert som månehjulet roterer, ser vi ulike deler av månen som vises i åpningen, og simulerer de ulike fasene fra nymåne til fullmåne.
Presisjon: De fleste mekaniske månefasekomplikasjoner må justeres manuelt etter hvert, fordi de fleste ikke er nøyaktig justert for den synodiske måneden på 29,53059 dager. Eksklusive mekaniske ur har imidlertid ofte høypresisjons-månefasekomplikasjoner som kan gå i flere tiår eller til og med hundreår uten justering.

Historisk betydning og bruk

Månefasekomplikasjonen var opprinnelig praktisk for de som trengte å holde oversikt over månefasene, som sjømenn, bønder, og astronomer. I dag anses den som en estetisk og dekorativ funksjon, som gir klokken et ekstra preg av tradisjon og eleganse. Luksusmerker som IWC, Omega, Patek Philippe, Vacheron Constantin og Jaeger-LeCoultre inkluderer ofte månefasekomplikasjoner i sine modeller, og de er spesielt populære i dress- og klassiske klokker.

Nato Strap: En type robust, vevd nylonreim som ble populær gjennom militær bruk. Den tres under klokkekassen og er kjent for sin holdbarhet og komfort. Navnet NATO Strap kommer fra et lagernummer i NATO-styrkenes utstyrskatalog og refererer egentlig til et "NATO Stock Number" (NSN), som er en kode for standardiserte utstyrskomponenter. Denne typen reim ble opprinnelig designet for å brukes av britiske soldater på 1970-tallet, under navnet "G10" etter det britiske skjemaet som soldater fylte ut for å bestille utstyr, inkludert disse spesifikke nylonreimene.

Kjennetegn ved NATO Strap:

Funksjonalitet og sikkerhet: NATO-reimen er laget av ett enkelt stykke nylon som går under klokken og festes med metallringer og spenner. Dette designet sikrer at klokken forblir festet til håndleddet selv om én av fjærstengene skulle løsne.
Robusthet: Materialet og designet gjør reimen svært slitesterk og vannresistent, egnet for militær bruk og aktiviteter i utfordrende miljøer.

NATO Strap er populær blant både militære og sivile på grunn av sin holdbarhet, komfort og enkle utskiftning. I dag finnes NATO-reimer i et bredt spekter av farger og materialer, og de brukes ikke bare på feltklokker, men også på luksusklokker for å tilføre et robust, men stilfullt uttrykk.

Neomatik: Et begrep brukt av Nomos Glashütte for å beskrive deres ultratynne automatiske urverk, kjent for sin presisjon og kompakte design.

Neo-Vintage: Klokker laget fra omtrent 1980-tallet til tidlig 2000-tallet, en periode da klokkeindustrien begynte å overgå kvartsrevolusjonen og vende tilbake til mekaniske klokker. Disse klokkene er nå gamle nok til å ha en viss samleverdi og en vintage-estetikk, men de er fortsatt moderne nok til å inkludere nyere teknologier og materialer sammenlignet med ekte vintage-klokker fra før 1970-tallet.

Neo-vintage-klokker har ofte særtrekk fra både moderne og vintage klokker:

Designinspirert av klassiske klokker: Mange modeller fra denne perioden har estetiske detaljer fra eldre klokker, som mindre kasser, retro skrifttyper eller klassiske urskiver, samtidig som de har moderne teknologi og pålitelighet.
Forbedrede materialer og teknologi: Selv om de har et vintage-utseende, benytter mange neo-vintage-klokker forbedrede materialer som safirglass, moderne rustfrie stålkasser og mer nøyaktige urverk.
Økende samleverdi: Fordi de er fra en periode der mange luksusmerker begynte å gjeninnføre mekaniske urverk etter kvartsrevolusjonen, er disse klokkene ofte godt laget og har nå blitt ettertraktede samleobjekter.

Typiske eksempler på neo-vintage-klokker inkluderer Rolex Submariner og Daytona fra 1990-tallet, Omega Seamaster Professional fra tidlig 1990-tall, og IWC's pilotklokker fra samme periode. Disse klokkene har en klassisk stil som tiltaler vintage-entusiaster, men er samtidig holdbare nok for daglig bruk.

Nickel Finish: En type metallisk belegg brukt på visse komponenter i urverket for å beskytte mot korrosjon og gi en jevn overflate.

Nivachron: En moderne type balansefjær (hairspring) utviklet av Swatch Group i samarbeid med Audemars Piguet. Den ble introdusert i 2019 som en forbedring av tradisjonelle hairsprings ved å bruke en innovativ titanlegering som gir betydelige fordeler i forhold til motstandskraft og presisjon.

Egenskaper ved Nivachron:

Motstandsdyktig mot magnetisme: En av de største fordelene med Nivachron er dens høye motstand mot magnetfelt. Den spesielle titanlegeringen reduserer påvirkningen fra magnetiske kilder som mobiltelefoner og andre elektroniske enheter, noe som forbedrer klokkens nøyaktighet betydelig.
Stabilitet mot temperaturendringer: Nivachron-fjæren opprettholder konsistent ytelse selv ved temperaturendringer, noe som bidrar til å redusere små feil som kan oppstå på grunn av utvidelse eller sammentrekning i ulike miljøer.
Støt- og vibrasjonsmotstand: Materialet har en naturlig elastisitet og slitestyrke som gjør fjæren mer robust mot daglig slitasje og påvirkning av støt og vibrasjoner.

Betydning for moderne urmakeri

Nivachron representerer en teknologisk nyvinning i sveitsisk urmakeri og brukes av flere merker under Swatch Group, inkludert Omega og Tissot. Den gir bedre presisjon og holdbarhet og gir urmakerne en ny løsning for å møte kravene til nøyaktighet og pålitelighet i moderne mekaniske klokker.

Nivarox: En legering utviklet for å lage hairsprings (balansefjærer) og andre presisjonskomponenter i mekaniske klokker. Navnet Nivarox kommer fra fransk, "NiVarOxe," som står for "non-variable oxydable" og refererer til legeringens motstandsdyktighet mot variasjon og oksidasjon. Den ble utviklet i Sveits på 1930-tallet og brukes mye i urmakeri på grunn av sin stabilitet, motstandsdyktighet mot magnetiske felt, temperaturendringer og slitasje. Swatch Group har eksklusiv kontroll over Nivarox SA, selskapet som produserer Nivarox-legeringen, noe som gjør den til en nøkkelkomponent i mange sveitsiske urverk.

Egenskaper ved Nivarox:

Magnetisk motstandsdyktighet: Nivarox-legeringen er svært motstandsdyktig mot magnetisme, noe som bidrar til at hairsprings laget av Nivarox kan holde klokkens presisjon selv i nærheten av magnetiske kilder.
Temperaturstabilitet: Materialet utvider og trekker seg minimalt sammen ved temperaturforandringer, noe som gjør det mulig å opprettholde jevn gangnøyaktighet uavhengig av miljøendringer.
Støt- og korrosjonsmotstand: Nivarox er slitesterkt og korrosjonsbestandig, noe som gjør komponenter av dette materialet holdbare og mindre utsatt for skade over tid.

Nivarox har blitt en standard innen sveitsisk urmakeri, og brukes av mange kjente merker, inkludert Omega, Tissot og Longines, og er kjent for å sikre høy ytelse og presisjon i mekaniske klokker.

Nominal Power Reserve: Den totale tiden en mekanisk klokke kan gå etter å ha blitt fullt opptrukket før den må trekkes opp igjen. Det kan variere fra noen få timer til flere dager, avhengig av urverket.

Novelties: Nyheter eller nye modeller som klokkemerker lanserer, ofte presentert på store klokkemesser som Watches & Wonders eller Baselworld.

Numbered Edition: En klokkeserie hvor hver enkelt klokke er nummerert, ofte brukt for å indikere eksklusivitet eller en begrenset opplag.

Numerals: Tallene som brukes på urskiven for å indikere timer. Disse kan være arabiske tall, romertall eller stiliserte former.

Offset Dial: En urskive der viserne for time og minutt ikke er plassert i midten av skiven, men i stedet på et forskjøvet punkt, ofte brukt som et estetisk designvalg. Lange 1 fra Lange & Söhne er et godt eksempel.

Onion Crown: En krone med en rund, løkformet design, ofte sett på vintage eller pilotklokker for enklere grep. Sjekk ut IWCs Big Pilot’s Watch!

Opaline Dial: En type urskive med en matt, satengaktig finish som gir en myk, silkeaktig glans.

Open-Heart: Et design hvor en del av urverket er synlig gjennom en åpning på urskiven, slik at man kan se deler av mekanikken, ofte balansehjulet.

Orlogi: Et gammelt ord som brukes for å beskrive tidtakere eller klokker, og det stammer fra latin «horologium», som betyr «tidsmåler» eller «timeindikator». Ordet har historisk blitt brukt i flere europeiske språk for å beskrive forskjellige typer ur, både store klokker i kirketårn og mindre mekaniske klokker, før ord som "klokke" eller "ur" ble mer vanlige.

Bruk av ordet "Orlogi":

I eldre tekster refererer orlogi ofte til mekaniske klokker som vises på offentlige steder, som byer og kirker, spesielt før lommeur og armbåndsur ble vanlig.
På italiensk brukes "orologio" fortsatt som ordet for klokke, mens liknende ord finnes i fransk ("horloge") og engelsk ("horology" for urmakeri som fagområde).

Orlogi har i moderne tid blitt mindre brukt, men begrepet "horologi" lever videre som betegnelse for urmakeri og vitenskapen om tidtaking.

Oscillation: Bevegelsen av balansehjulet frem og tilbake i et mekanisk urverk, som er ansvarlig for klokkens tidtaking.

Oscillator: Den komponenten som skaper de jevne, regelmessige svingningene som klokken bruker til å måle tid. Oscillatoren fungerer som klokkens "hjerte" og bestemmer dens presisjon. I mekaniske klokker består oscillatoren vanligvis av et balansehjul og en hairspring (balansefjær), mens den i kvartsur består av en kvartskrystall. Begge fungerer ved å svinge frem og tilbake i en stabil rytme, som deretter omgjøres til de tikkende bevegelsene i viserne på klokken.

Hvordan oscillatoren fungerer i ulike typer urverk:

Mekanisk urverk:

I mekaniske ur fungerer balansehjulet og hairspringen sammen for å skape oscillasjonene. Hairspringen drar balansehjulet tilbake til utgangsposisjonen etter hver svingning, og skaper en konstant rytme.
Oscillatorens frekvens i mekaniske urverk angis vanligvis i svingninger per time (vph) eller hertz (Hz). Vanlige frekvenser for mekaniske klokker er 2,5 Hz (18,000 vph), 3 Hz (21,600 vph), og 4 Hz (28,800 vph).

Kvartsurverk:

I kvartsur er oscillatoren en kvartskrystall som vibrerer når den blir utsatt for elektrisk spenning. Kvartskrystallen oscillerer med en høy og stabil frekvens, vanligvis 32,768 Hz, noe som gir kvartsur svært høy nøyaktighet.
Oscillasjonene i kvartsenheten omdannes til impulser som driver en motor og beveger viserne på klokken.

Betydningen av oscillatoren:

Oscillatorens stabilitet og presisjon er avgjørende for klokkens nøyaktighet. Jo mer stabil og jevn oscillasjonen er, desto mer presis vil klokken være. Oscillatorer laget med avanserte materialer, som silisium i moderne mekaniske urverk, bidrar til bedre motstand mot temperaturendringer, magnetisme og slitasje, som alle kan påvirke nøyaktigheten.

Oscillatoren er altså en sentral komponent som gjør det mulig for klokken å måle tid med en stabil frekvens, enten det er i mekaniske eller kvartsbaserte urverk.

Outer Track: En ytre ring på urskiven som ofte brukes for å vise sekunder eller minutter separat fra hovedurskiven.

Overcoil: En spesiell form for balansefjær der fjærens ytre ende er hevet og formet i en oppoverbøyd kurve, i stedet for å ligge flatt. Denne utformingen, også kjent som en Breguet Overcoil (oppkalt etter Abraham-Louis Breguet, som oppfant den på 1700-tallet), bidrar til å gjøre balansefjærens svingninger mer symmetriske og presise, noe som forbedrer klokkens nøyaktighet.

Funksjoner og fordeler med en Overcoil:

Bedre isokronisme: En overcoil reduserer asymmetri og ujevnheter i balansefjærens bevegelse, noe som hjelper til med å opprettholde jevne svingninger og dermed øke urverkets presisjon. Isokronisme er avgjørende for å sikre at klokken går nøyaktig, uansett om fjæren er fullt opptrukket eller nesten utløpt.
Motstand mot påvirkning i ulike posisjoner: En tradisjonell balansefjær kan påvirkes av tyngdekraften, noe som gjør at klokken kan gå saktere eller raskere avhengig av posisjonen. Overcoil-designen gir en mer konsistent ytelse, spesielt i armbåndsur, som ofte bytter posisjon.
Krever høy presisjon: En overcoil er teknisk krevende å produsere fordi fjærens oppoverbøyde kurve må være nøyaktig utformet for å oppnå optimal ytelse. Dette gjør det til en populær funksjon i high-end klokker fra merker som IWC, Breguet, Patek Philippe, Rolex, og Jaeger-LeCoultre.

Overcoil er en detalj som vanligvis finnes i luksus- og high-end klokker, og den bidrar til å gi klokken høy presisjon og bedre konsistens over tid.

Parachrom Hairspring: En avansert type balansefjær utviklet av Rolex, kjent for sin høye motstand mot magnetisme og støt, noe som øker klokkens presisjon.

Perpetual Calendar/Evighetskalender: En avansert kalenderkomplikasjon som automatisk justerer for ulik lengde på månedene og tar hensyn til skuddår. Dette gjør at klokken kan vise riktig dato uten behov for manuell justering, selv i februar og skuddår, så lenge klokken holdes i gang.

Hvordan perpetual calendar fungerer:

Mekanisk kompleksitet: Perpetual calendar-komplikasjonen består av et intrikat system av tannhjul og kammer som er programmert til å tilpasse seg de forskjellige månedslengdene. Urverket "vet" at for eksempel februar vanligvis har 28 dager, men 29 i skuddår, og at april, juni, september og november har 30 dager.
Langsiktig nøyaktighet: Når en perpetual calendar er riktig stilt inn, vil den fortsette å vise korrekt dato i flere tiår, helt frem til 2100, som er et unntaksår i den gregorianske kalenderen og ikke vil være et skuddår. Etter dette må klokken justeres manuelt én gang.
Visning av flere kalenderdetaljer: En perpetual calendar viser typisk dato, dag, måned og ofte år. I mange tilfeller inkluderer den også en månefaseindikator, som viser månens aktuelle fase. Noen perpetual calendar-ur kan også vise ukenummer og til og med mer spesifikke detaljer.

Bruk og betydning

Perpetual calendar regnes som en av de mest prestisjefylte og teknisk utfordrende komplikasjonene i urmakeri, og finnes derfor hovedsakelig i high-end klokker fra merker som IWC, Jaeger LeCoultre, Patek Philippe, Audemars Piguet, og Vacheron Constantin. Komplikasjonen er et uttrykk for urmakerens håndverkskunst og tekniske dyktighet, og anses som en investering blant samlere og entusiaster.

Denne funksjonen er både praktisk og fascinerende, ettersom den kombinerer teknisk kompleksitet med langvarig nøyaktighet, og gir klokken en unik verdi og sjarm.

Se også Eternal calendar.

Pilot's Watch: Pilotklokker ble opprinnelig designet for flygere og har funksjoner som gjør dem enkle å lese under krevende forhold. De kjennetegnes ofte av store, lettleste tall, sterke luminisente visere og markører, og noen ganger et antireflekterende belegg på glasset for bedre synlighet. Mange modeller har en roterbar bezel eller en kronograffunksjon for tidsberegning, som var nyttige for tidlig navigasjon.

Her er noen av de mest ikoniske pilotklokkene:

IWC Big Pilot’s Watch: Et klassisk valg med en stor urskive, enkel lesbarhet, og robust design. Denne modellen er inspirert av de første pilotklokkene fra IWC.
Breitling Navitimer: Med sin karakteristiske bezel for avanserte kalkulasjoner, har Navitimer blitt et ikon blant pilotklokker. Den tillater piloter å utføre ulike beregninger som drivstofforbruk og flytid.
Rolex Air-King: En stilren og minimalistisk pilotklokke som opprinnelig ble laget for britiske piloter. Den har enkel lesbarhet og en solid byggekvalitet.
Zenith Pilot Type 20: En hyllest til de første pilotklokkene, med overdimensjonerte visere og tall. Den bærer den vintage-estetikken mange forbinder med pilotklokker.
Omega Speedmaster Skywalker X-33: Selv om Speedmaster-serien er mest kjent som en romfartsklokke, er X-33-modellen designet for moderne piloter og astronauter, med en rekke funksjoner tilpasset luft- og romfart.

Pilotklokker har i dag blitt populære for sitt robuste og stilige design, selv om mange nå brukes mest til hverdags, langt unna cockpiten.

Pin Buckle: En klassisk type spenne brukt på klokkereimer, der en spiss (pin) settes inn i hullene på reimen for å feste klokken.

Platinum: Et luksuriøst og svært slitesterkt edelmetall brukt i high-end klokker. Det er kjent for sin sjeldenhet og tunge vekt.

Polish: En behandling som gir klokkens overflate en blank eller matt finish. Forskjellige typer polering brukes for å fremheve ulike materialer og detaljer.

Power Reserve/Gangreserve/Reserve de marche: Refererer til hvor lenge en mekanisk klokke kan gå uten å bli trukket opp, enten manuelt eller automatisk. Power reserve angis vanligvis i timer eller dager og forteller hvor mye energi som er lagret i drivfjæren (opptrekksfjæren) til å holde klokken i gang. Når energien er brukt opp, må klokken trekkes opp igjen for å fortsette å gå.

Hvordan Power Reserve fungerer:

Energilagring i drivfjæren: Når du trekker opp en klokke, enten ved å vri på kronen (manuell opptrekking) eller ved bevegelse (automatisk opptrekking), strammes drivfjæren, og energi lagres i den. Denne energien frigjøres sakte og driver urverkets gear og visere.
Angitt i timer/dager: Power reserve oppgis som regel i timer eller dager. En vanlig power reserve for en mekanisk klokke er mellom 40 og 50 timer, men noen ur har lengre gangreserve, som flere dager eller til og med uker.
Power Reserve-indikator: Mange klokker har en indikator på urskiven som viser hvor mye energi som er igjen. Dette er spesielt nyttig i mekaniske klokker, da det gir brukeren oversikt over når klokken bør trekkes opp igjen.

Betydning for brukeren

Power Reserve er viktig for både praktisk bruk og klokkens presisjon. Klokker med lengre gangreserve kan være mer praktiske, spesielt hvis de ikke brukes daglig, siden de holder tiden lenger uten å stoppe.

Pulse Meter/Pulsometer: En skala på urskiven som brukes til å måle pulsen. Denne funksjonen er spesielt vanlig på kronografklokker og er utformet slik at brukeren kan beregne hjertefrekvensen ved hjelp av stoppeklokkefunksjonen.

Hvordan Pulse Meter fungerer:

Start kronografen: For å måle pulsen starter brukeren kronografen samtidig som de begynner å telle pulsslagene.
Tell et bestemt antall pulsslag: Når man har talt et forhåndsbestemt antall slag, for eksempel 15 eller 30 slag, stopper brukeren kronografen.
Avlesning på skalaen: Pulse meter-skalaen viser hjertefrekvensen (slag per minutt) basert på hvor mange sekunder som gikk mellom start og stopp. Skalaen er kalibrert slik at den gir en direkte avlesning av hjertefrekvensen uten ytterligere beregning.

Bruksområder og historie

Pulse meter var særlig populært blant leger og helsepersonell før moderne elektroniske pulsmålere ble vanlig. Det er fortsatt et populært estetisk og praktisk element på kronografer, og gir klokken et klassisk, medisinsk-inspirert preg.

Pusher: En knapp på klokken som aktiverer spesifikke funksjoner, som for eksempel å starte, stoppe eller nullstille en kronograf.

PVD (Physical Vapor Deposition): En metode for å påføre et tynt, slitesterkt lag på klokkekasser og lenker, ofte brukt for å gi et mørkt eller farget utseende.

Quantième: Et fransk begrep som brukes i urmakeri for å beskrive kalendervisning på en klokke. Ordet refererer til ulike typer kalenderkomplikasjoner som viser datoen, og kan ha flere forskjellige former, avhengig av kompleksiteten i funksjonene:

Typer Quantième:

Quantième Simple: Dette er en enkel datovisning som viser dagen i måneden (1–31). Quantième Simple krever manuell justering i slutten av måneder med færre enn 31 dager, da klokken ikke automatisk tilpasser seg ulik månedslengde.
Quantième Complet (Full Calendar): En "complete" eller "full" kalender viser dato, dag og måned, men justerer seg ikke automatisk for forskjellige månedslengder eller skuddår. Denne typen kalender må justeres manuelt fem ganger i året.
Quantième Annuel (Annual Calendar): En årlig kalender justerer seg automatisk for måneder med 30 eller 31 dager, men krever justering ved slutten av februar hvert år. Dette gir litt mer bekvemmelighet enn en enkel kalender, da den bare trenger manuell justering én gang i året.
Quantième Perpétuel (Perpetual Calendar): En evighetskalender er den mest avanserte typen Quantième, som automatisk justerer seg for ulik lengde på månedene og skuddår, og holder seg korrekt frem til år 2100 uten manuell justering (da gregoriansk kalender har et unntak).

Bruk og betydning

Quantième-komplikasjoner gir klokken en ekstra funksjon og er spesielt populære i high-end klokker. En quantième perpétuel anses som en av de mest prestisjefylte komplikasjonene i urmakeri, da den krever betydelig håndverk og teknisk ekspertise å produsere.

Quarter Repeater: En komplisert funksjon som slår klokkeslettet ved å slå kvartalet (hver 15. minutt) i tillegg til timer og ofte minutter, gjennom en hørbar mekanisme. Se også Minute repeater.

Quartz Crisis/Kvartskrisen: En stor omveltning i urindustrien som startet på slutten av 1960-tallet og strakte seg utover 1970- og 1980-tallet. Denne krisen oppstod da kvartsklokker, som var billigere og mer presise enn tradisjonelle mekaniske klokker, ble introdusert og raskt dominerte markedet.

Årsakene til kvartskrisen:

Introduksjonen av kvartsteknologi: Kvartsurverk ble først kommersialisert av det japanske selskapet Seiko, som i 1969 lanserte Seiko Astron – verdens første kvartsdrevne armbåndsur. Kvartsklokker bruker en batteridrevet kvartskrystall for å holde tiden, noe som er langt mer nøyaktig og rimeligere å produsere enn mekaniske urverk.
Økt tilgjengelighet og lave kostnader: Kvartsur ble raskt billigere å produsere, og kunne masseproduseres i stor skala. Dette førte til at japanske produsenter som Seiko og Citizen kunne tilby rimelige klokker med høy presisjon, noe som ga dem en konkurransefordel over sveitsiske produsenter som fortsatt fokuserte på mekaniske urverk.
Teknologisk skifte og sveitsisk tilbakegang: De sveitsiske urprodusentene, som tradisjonelt hadde dominert klokkebransjen med sine høykvalitets mekaniske klokker, sto overfor store økonomiske utfordringer. Mange sveitsiske selskaper nølte med å omfavne kvartsteknologien og tapte markedsandeler, noe som førte til at flere selskaper enten gikk konkurs eller ble tvunget til å slå seg sammen.

Konsekvensene av kvartskrisen:

Masseoppsigelser og nedgang for sveitsisk urindustri: Den sveitsiske urindustrien mistet et stort antall arbeidsplasser, og antallet sveitsiske urprodusenter falt drastisk. Mange tradisjonelle merker forsvant, og industrien ble hardt rammet.
Fødselen av Swatch Group: For å redde den sveitsiske urindustrien fra kollaps, ble Swatch Group grunnlagt på 1980-tallet. Swatch-klokken, en rimelig kvartsbasert klokke med høy kvalitet, ble en suksess og hjalp til med å revitalisere den sveitsiske industrien.

Etterdønninger og dagens marked

Kvartskrisen førte til en stor endring i hvordan klokker produseres og markedsføres. Mange sveitsiske merker begynte å utvikle egne kvartsur, men samtidig ble det lagt økt vekt på mekaniske klokker som luksusprodukter, noe som har vedvart til i dag. Kvartskrisen tvang urindustrien til å tilpasse seg og førte til en ny respekt og etterspørsel etter mekaniske urverk som uttrykk for tradisjonelt håndverk og teknisk dyktighet. I Japan blir kvartskrisen omtalt som kvartsrevolusjonen.

Quartz Movement/Kvartsurverk: En type urverk som drives av en kvartskrystall og en batteridrevet elektronisk oscillator. Kvartsur er kjent for sin høye presisjon og pålitelighet, og de er en av de mest vanlige typene urverk i moderne klokker. Kvartsur ble først kommersialisert på slutten av 1960-tallet og ble raskt populære på grunn av deres nøyaktighet, lave vedlikeholdskostnader og rimelig pris i forhold til mekaniske urverk.

Hvordan kvartsurverk fungerer:

Elektronisk oscillator: En liten kvartskrystall i klokken utsettes for elektrisk strøm fra et batteri, noe som får krystallen til å vibrere med en svært stabil frekvens, vanligvis 32,768 svingninger per sekund.
Presis tidtaking: Vibrasjonene fra kvartskrystallen omdannes til elektriske impulser som holder en jevn takt. Disse impulsene sendes videre til et integrert kretskort som styrer tidsvisningen. Dette gir kvartsklokker en svært høy nøyaktighet, ofte med bare noen sekunders avvik per måned.
Lite vedlikehold: Siden kvartsklokker ikke har de mange bevegelige delene som finnes i mekaniske urverk, er de mindre utsatt for slitasje og krever lite vedlikehold. Vanligvis trenger de bare batteribytte omtrent hvert 1-3 år.

Fordeler med kvartsurverk:

Ekstrem nøyaktighet: Kvartsur er mer presise enn de fleste mekaniske urverk, med minimalt tidsavvik.
Kostnadseffektivt: Kvartsurverk er rimeligere å produsere enn mekaniske urverk, noe som gjør dem til et populært valg i både rimelige og luksuriøse klokker.
Lavt vedlikehold: Kvartsur krever mindre vedlikehold enn mekaniske urverk, bortsett fra batteribytte.

Kvartsurverk finnes i alt fra enkle hverdagsklokker til avanserte luksusmodeller, og teknologien har blitt videreutviklet til også å inkludere avanserte funksjoner som kronograf, verdensklokke og digital visning.

Quartz Watch: En klokke som bruker et kvartsurverk i stedet for et mekanisk urverk. Disse er ofte mer presise og krever mindre vedlikehold enn mekaniske klokker.

Quickset Date: En funksjon som lar brukeren justere datoen uavhengig av time- og minuttviserne, slik at datoen kan settes raskt uten å måtte rotere viserne gjennom hele døgnet.

Radial Dial: En urskive hvor tallene eller markørene er arrangert slik at de følger en kurve som peker mot klokkens sentrum, noe som gir en unik visuell effekt.

Radium Girls: Refererer til en gruppe fabrikkarbeidere, hovedsakelig kvinner, som jobbet på 1920-tallet med å male urskiver og instrumenter med selvlysende maling som inneholdt radium. Disse kvinnene ble kjent som "Radium Girls" fordi radiumet gjorde malingen lysende i mørket, og de ble instruert i en teknikk kalt "lip-pointing." Det innebar å fukte penselen med leppene for å få en tynnere penselspiss, noe som førte til at de utilsiktet svelget radium over lang tid.

De fleste av disse arbeiderne ble alvorlig syke på grunn av radiumforgiftning, som kan føre til alvorlige helseproblemer som ben- og kjeveødeleggelse, kreft, og i mange tilfeller død. "Radium Girls" spilte en viktig rolle i å skape bevissthet om arbeidssikkerhet og ledet til forbedringer i helse- og sikkerhetsstandarder på arbeidsplassen, spesielt når det gjelder håndtering av radioaktive materialer. Deres kamp førte til flere juridiske gjennombrudd for arbeidernes rettigheter og bidro til å etablere lover om yrkesskader.

Railroad Watch: En type klokke som ble brukt av jernbanearbeidere, kjent for sin høye presisjon og tydelige lesbarhet, ofte med arabiske tall og en minuttskala.

Rattrapante: En rattrapante, også kjent som en split-seconds chronograph/double chronograph/doppelchronograph, er en avansert kronografkomplikasjon som gjør det mulig å måle flere tidsintervaller samtidig. Denne funksjonen har to sekundvisere som er stablet oppå hverandre: den ene er hovedkronografens sekundviser, og den andre er rattrapante-viseren (eller "split seconds"-viseren). Ved hjelp av en ekstra knapp kan rattrapante-viseren stoppes for å ta en mellomtid, mens hovedsekundviseren fortsetter å gå.

Hvordan Rattrapante fungerer:

To sekundvisere: En rattrapante-kronograf har to sekundvisere som beveger seg i takt når kronografen startes. Disse to viserne er normalt plassert oppå hverandre, slik at de ser ut som én.
Mellomtider: Ved å trykke på rattrapante-knappen (vanligvis en ekstra knapp på klokken) stopper én av sekundviserne for å ta en mellomtid, mens den andre fortsetter å måle hovedtiden. Når knappen trykkes på nytt, "fanger" rattrapante-viseren opp hovedviseren igjen og fortsetter i takt med den.
Flere tidsmålinger: Rattrapante-funksjonen gjør det mulig å ta flere tidtakinger innen samme periode, noe som er ideelt i situasjoner der man vil måle flere tidsintervaller på en gang, for eksempel under løp eller andre konkurranser.

Bruk og betydning:

Rattrapante er en svært avansert komplikasjon som krever høy presisjon og teknisk dyktighet for å lage. Den finnes hovedsakelig i luksusklokker fra merker som IWC, Patek Philippe, A. Lange & Söhne og Vacheron Constantin. Rattrapante-funksjonen er både praktisk og estetisk tiltalende og regnes som et mesterstykke innen urmakerkunst.

Regulator: En type klokke der time- og minuttviserne er plassert på separate subdials (underurskiver), noe som gir mer presis tidtaking og lesbarhet.

Repeater: En komplikasjon som lar klokken slå timer, kvartaler eller minutter når en mekanisme aktiveres, ofte ved hjelp av lydsignaler. Minuttrepetisjon er et eksempel på en avansert repeater. Se minute repeater.

Réserve de Marche: Et fransk uttrykk for "power reserve," som viser hvor mye energi som er igjen i en mekanisk klokke før den må trekkes opp igjen.

Retrograde: En komplikasjon der viseren beveger seg langs en buet skala i stedet for en full sirkel. Når viseren når slutten av skalaen, hopper den raskt tilbake til startposisjonen og begynner å telle opp igjen. Denne funksjonen brukes ofte for å vise spesifikke tidsintervaller, som minutter, dato, dag i uken eller til og med sekunder, på en måte som skiller seg fra den tradisjonelle visermekanismen i en klokke.

Hvordan Retrograde fungerer:

Buet skala: Retrograde-komplikasjoner har en skala som strekker seg over en del av urskiven, vanligvis en bue på for eksempel 120° eller 180°, i stedet for hele 360°.
Tilbakestilling: Når viseren når enden av skalaen, utløses en fjærmekanisme som får viseren til å hoppe raskt tilbake til startposisjonen, der den begynner sin bevegelse igjen. Dette er en teknisk utfordrende funksjon som krever presisjonen til et ekstra gangsystem for å sikre at viseren flytter seg jevnt og hopper tilbake nøyaktig.
Bruk i spesifikke funksjoner: Retrograde-komplikasjoner kan brukes til flere funksjoner, som for eksempel:

Dato: En retrograd datovisning vil telle opp til slutten av måneden og deretter sprette tilbake til 1.
Dager: En retrograd dagsvisning kan vise ukedagene og hoppe tilbake til start etter lørdag eller søndag.
Minutter eller sekunder: Retrograd visning av minutter eller sekunder er en estetisk tiltalende og unik måte å vise tid på.

Betydning og estetikk

Retrograde-komplikasjoner er populære i high-end klokker og tilfører en visuell dynamikk til urskiven. Den elegante bevegelsen av viseren gjør at retrograde-klokker ofte regnes som estetisk vakre og teknisk sofistikerte. Kjente merker som Maurice Lacroix, Breguet, Vacheron Constantin og Audemars Piguet bruker retrograde-komplikasjoner i sine noen av sine modeller, og de er ettertraktede blant samlere og entusiaster som verdsetter både teknisk finesse og unikt design. Gerald Genta brukte retrograde i mange av sine design.

Rhodium Plating: Et tynt lag med rhodium, et skinnende metall, som ofte påføres klokkedeler for å gi en beskyttende og estetisk overflate.

Rotor: En halvsirkelformet vekt i automatiske urverk som roterer med håndleddets bevegelser, og trekker opp klokken uten behov for manuell opptrekk.

Rubies: Juveler (ofte syntetiske rubiner) som brukes i mekaniske urverk for å redusere friksjon på steder der metallkomponenter møter hverandre, noe som øker urverkets levetid og presisjon.

Sapphire Crystal: Et ekstremt hardt og ripebestandig materiale som brukes til å beskytte urskiven. Safirglass er mye brukt på luksusklokker på grunn av sin holdbarhet.

Schaffhausen: En by i Sveits som er kjent som et viktig senter for urmakeri, spesielt gjennom det anerkjente sveitsiske klokkemerket IWC Schaffhausen (International Watch Company). Byen ligger nær den tyske grensen og har en rik historie med industri og håndverk, hvor urmakeri har spilt en stor rolle. Schaffhausen skiller seg ut i sveitsisk urmakeri ved sin nærhet til tysk kultur og tradisjon, som har påvirket både design og teknologi i klokkene som produseres her.

Historien om urmakeri i Schaffhausen

Grunnleggelsen av IWC: I 1868 etablerte den amerikanske urmakeren Florentine Ariosto Jones IWC i Schaffhausen. Målet var å kombinere amerikansk teknologi med sveitsisk håndverk, og IWC ble kjent for å lage høykvalitetsur med presise mekaniske urverk.
IWC Schaffhausen som pioner: IWC har siden vært et av de mest kjente merkene fra Sveits og er kjent for å produsere luksusklokker med en teknisk presisjon og design som er både moderne og tidløse. Kjente kolleksjoner inkluderer Portugieser, Pilot’s Watches, Portofino, Aquatimer og Ingenieur, som er populære blant klokkeentusiaster og samlere over hele verden.
Industribyens rolle: Schaffhausen har historisk sett vært en industriby med tilgang til kraft fra Rhinen, noe som gjorde det mulig å drive fabrikker, inkludert IWC. Denne industrielle tilnærmingen har gitt byen en unik posisjon i sveitsisk urmakeri, med en kombinasjon av høyteknologi og tradisjonelt håndverk.

IWC Schaffhausens innflytelse

IWC har bidratt til å forme Schaffhausen til en global destinasjon for urmakeri, og merkets fokus på presisjon og teknisk innovasjon har gjort byen kjent. I dag fortsetter Schaffhausen å være et knutepunkt for luksusur, og IWC er et av få sveitsiske merker som produserer en stor del av komponentene sine in-house, noe som gir høy kontroll over kvaliteten.

Schaffhausen og IWC representerer en unik kombinasjon av sveitsisk håndverk og innovativ teknologi, og byen spiller en viktig rolle i opprettholdelsen av sveitsisk urmakeris rykte for kvalitet og presisjon.

Screw-Down Crown/Skrukrone: En krone som kan skrus ned i klokkekassen for å forbedre klokkens vannmotstand, ofte funnet på dykkerklokker.

Shock Resistance: En egenskap ved klokker, spesielt mekaniske klokker, som beskytter urverket mot støt og slag som ellers kunne påvirke nøyaktigheten eller skade mekanismen.

Silicon Escapement: En ny teknologi som bruker silisium i gangverket for å forbedre presisjon, redusere friksjon og øke motstand mot magnetisme.

Skeleton: En klokke hvor deler av urverket er synlige gjennom en gjennomsiktig urskive eller bakside, slik at man kan se mekanikken i drift.

Spring Drive: En teknologi utviklet av Seiko som kombinerer et mekanisk urverk med kvarts presisjon, ved hjelp av en elektromagnetisk brems for å regulere tidtakingen.

Stoppeklokke: En funksjon som brukes til å måle forløpt tid, et annet ord for kronograf/chronograph.

Subdial: En mindre urskive plassert på hovedskiven, som brukes til ekstra funksjoner som sekundvisning, datovisning, kronograf, eller månefase.

Super-LumiNova: Et fosforescerende materiale som brukes på visere og timemarkører for å gi selvlysende egenskaper i mørke forhold. Super-LumiNova lades opp av lys og gir lys i mørket.

Swiss Made: En betegnelse som indikerer at klokken er laget i Sveits og oppfyller strenge krav til kvalitet, håndverk og produksjon. Det er en beskyttet term innen klokkeindustrien.

Tachymeter: En skala som er trykt på klokkens bezel (ramme) eller rundt kanten av urskiven, og som brukes til å beregne hastighet basert på avstand eller omvendt – avstand basert på tid. Tachymeteret fungerer ved å måle tiden det tar å dekke en kjent avstand, og kan brukes til å beregne hastigheten i enheter per time, som kilometer per time (km/t) eller miles per hour (mph).

Hvordan Tachymeter fungerer:

Bruk sammen med kronografen: Tachymeteret brukes vanligvis på en kronograf (stoppeklokke). Brukeren starter kronografen ved å trykke på startknappen når de begynner å måle, og stopper den når en kjent avstand er tilbakelagt, for eksempel én kilometer eller én mile.
Avlesning av hastighet: Når kronografen stopper, viser sekundviseren et tall på tachymeter-skalaen som tilsvarer hastigheten. For eksempel, hvis det tar 30 sekunder å dekke en kilometer, vil sekundviseren peke på "120" på tachymeter-skalaen, noe som betyr 120 km/t.
Formelen bak skalaen: Tachymeteret beregner hastighet basert på en enkel formel: 3600 (antall sekunder i en time) dividert på den tiden det tok å reise avstanden. Derfor er skalaen kalibrert slik at den viser riktig hastighet basert på tiden.

Bruk og popularitet

Tachymeteret er spesielt populært på racing- og pilotklokker, da det tillater raske hastighetsberegninger uten behov for ekstra verktøy. Kjente modeller som Omega Speedmaster og Rolex Daytona har tachymeter-skalaen som en fremtredende funksjon, og denne funksjonen har blitt et stilig og praktisk element på mange sports- og kronografklokker.

Telemeter: En skala som brukes til å beregne avstand basert på tiden mellom to hendelser, vanligvis en lyd og et visuelt signal. Telemeterskalaen finnes på noen kronografer og ble opprinnelig brukt til militære formål, spesielt for å måle avstanden til artilleriild ved å registrere tiden mellom lysglimtet fra eksplosjonen og lyden av smellet.

Hvordan en telemeter fungerer:

Kronografen startes og stoppes: For å bruke telemeteren, starter man kronografen når man ser et lysglimt (f.eks. fra lyn eller en eksplosjon) og stopper den når man hører lyden som følger etter.
Avlesning av avstand: Når kronografen stoppes, viser telemeterskalaen avstanden til hendelsen basert på tiden som er gått. Skalaen er vanligvis kalibrert for å vise avstanden i kilometer eller miles, basert på at lyden beveger seg omtrent 343 meter per sekund (i luft ved standard temperatur og trykk).
Beregning av avstand: Telemeterskalaen er basert på formelen for lydhastighet i luft, og avstanden beregnes ved hjelp av tiden det tok for lyden å nå observatøren etter det visuelle signalet.

Historisk og praktisk bruk

Telemeter-skalaen ble særlig brukt i militære sammenhenger, men også under tordenvær for å anslå avstanden til lyn og torden. I moderne tid brukes telemeteren mest som et dekorativt element og som en historisk funksjon i kronografklokker. Flere klassiske kronografmodeller fra merker som Longines og Omega har telemeterskala som gir klokken et vintage-preg.

Time Zone: En funksjon på noen klokker, spesielt GMT-klokker, som lar brukeren vise tiden i flere tidssoner samtidig.

Titanium: Et lett, sterkt og korrosjonsbestandig metall som ofte brukes i klokkekasser og lenker. Det er lettere enn stål og gir god komfort samtidig som det er slitesterkt.

Tonneau Case: En klokkekasseform som er fat- eller tønneformet, med buede sider. Dette designet er ofte brukt på klokker fra Hublot og Frank Muller.

Tourbillon: En avansert og komplisert mekanisk funksjon i et urverk, utviklet for å øke klokkens presisjon ved å motvirke effektene av tyngdekraften. Tourbillon ble oppfunnet av Abraham-Louis Breguet i 1795 og innebærer at gangsystemet (balansehjulet, hairspringen og escapementet) roterer rundt sin egen akse i en roterende «bur». Dette gjør at eventuelle avvik i presisjon som skyldes tyngdekraften, fordeles jevnt, noe som gir en mer stabil og nøyaktig tidtaking, spesielt i lommeur og klokker som holdes i samme posisjon over lengre tid.

Hvordan Tourbillon fungerer:

Roterende bur: Gangsystemet er montert i et roterende bur som vanligvis fullfører en rotasjon hver 60. sekund (men kan også ha andre rotasjonshastigheter). Denne rotasjonen gjør at tyngdekraftens påvirkning på balansehjulet og hairspringen varierer konstant, noe som motvirker posisjonelle feil.
Kompensasjon for tyngdekraften: Siden tourbillon roterer, fordeles effektene av tyngdekraften på gangsystemet, noe som bidrar til økt nøyaktighet, spesielt i mekaniske ur som kan bli påvirket av posisjonelle forskjeller.
Teknisk utfordrende: Å produsere en tourbillon krever svært høy presisjon og erfaring, noe som gjør den til en ettertraktet funksjon i luksusklokker. Tourbillon-mekanismen er ofte synlig på urskiven, noe som gir klokken en fascinerende og dynamisk estetikk.

Bruk og betydning i moderne urmakeri

Selv om tourbillon opprinnelig ble utviklet for å forbedre nøyaktigheten i lommeur, har den i dag blitt et statussymbol i luksusklokker. Moderne armbåndsur har mindre behov for en tourbillon på grunn av teknologiske fremskritt, men funksjonen regnes fortsatt som et tegn på urmakeri på høyeste nivå. Merker som IWC, Richard Mille, Breguet, Patek Philippe, Audemars Piguet, og Vacheron Constantin inkluderer tourbillons i sine high-end modeller, og de er svært ettertraktede blant samlere. Se også carousell.

Triple Calendar: En komplikasjon som viser dato, dag og måned på klokkens urskive. Den krever manuell justering for måneder med færre enn 31 dager.

Tritium: Et selvlysende materiale som ble brukt på visere og markører for å gi glød i mørket. Det er radioaktivt, men moderne klokker bruker ofte Super-LumiNova i stedet for tritium.

Two-Tone: En klokke som kombinerer to forskjellige metaller, vanligvis gull og stål, både i kassen og lenken, noe som gir et distinkt utseende.

Ultra-Thin: Refererer til klokker som er spesielt tynne, vanligvis under 8 mm. Disse klokkene krever avansert ingeniørkunst for å få plass til urverket i en slank kasse. Merker som Piaget, Bulgari og Richard Mille konkurrerer ofte om å lage den tynneste klokken. I 2024 lansert imidlertid Konstantin Chaykin tidenes tynneste armbåndsur på 1,65 mm.

Underlug Crown: En krone plassert under luggene (remfestene) på klokken, et designvalg som gir en mer skjult og integrert utseende til klokken.

Unidirectional Bezel/Enveisroterende bezel: En type bezel (ramme) på en klokke som kun kan roteres i én retning, vanligvis mot klokken. Denne typen bezel er mest vanlig på dykkerklokker og brukes til å måle dykketid for å hjelpe dykkeren med å holde oversikt over hvor lenge de har vært under vann.

Hvordan en unidirectional bezel fungerer:

Markering av starttid: Før dykket begynner, justerer dykkeren bezelen slik at den lysende markøren (vanligvis ved "0" eller "12" på bezelen) justeres til å stå over minuttviseren. Dette markerer starten på dykket.
Tidsmåling under dykk: Etter hvert som minuttene går, kan dykkeren raskt lese av hvor lang tid som har gått ved å se på hvor langt minuttviseren har beveget seg i forhold til bezelen.
Sikkerhetsfunksjon: Fordi bezelen kun kan rotere mot klokken (enveis), kan den ikke feilaktig justeres til å vise mindre dykketid enn faktisk tid. Dette betyr at hvis bezelen ved et uhell dreies, vil den kun kunne øke den oppgitte dykketiden, noe som gir en ekstra sikkerhetsmargin og hindrer at dykkeren undervurderer tiden under vann.

Betydning og bruk

En unidirectional bezel er en viktig sikkerhetsfunksjon på dykkerklokker og er en standardkomponent på profesjonelle dykkerur. Denne funksjonen finnes på ikoniske dykkerklokker som Rolex Submariner, Omega Seamaster, og Seiko Prospex.

Urverk: Den mekanismen eller motoren som driver klokken, enten den er mekanisk, automatisk eller kvarts.

UTC (Universal Time Coordinated): En tidsskala som brukes som en global standard for tidtaking. UTC er basert på en kombinasjon av atomtid og jordens rotasjon, og det erstattet tidligere standarder som GMT (Greenwich Mean Time) for å gi en mer nøyaktig og universell tidsskala. UTC fungerer som en "null-meridian" for tidssoner og brukes ofte i klokker og instrumenter som viser flere tidssoner.

Hvordan UTC fungerer i klokker:

Hovedtidssone: Mange klokker med flere tidssoner, som GMT-klokker eller UTC-klokker, viser UTC som hovedtidssonen eller som en referansetid. Dette er spesielt nyttig for piloter, reisende, og folk som trenger å holde oversikt over tid på tvers av ulike tidssoner.
Ekstra viser eller 24-timers skala: Klokker med UTC-funksjon har ofte en ekstra 24-timers viser eller en roterende bezel med 24-timers markeringer som gjør det mulig å lese av UTC-tid sammen med lokal tid. Den ekstra viseren kan stilles til UTC, mens hovedviserne viser lokal tid.
Referanse for internasjonale tidssoner: UTC fungerer som utgangspunktet for alle verdens tidssoner, som enten er på UTC+ eller UTC–, avhengig av om de ligger øst eller vest for UTC-linjen.

Bruksområder

UTC er viktig for internasjonale reiser, luftfart, navigasjon og kommunikasjon, da det gir en konsistent tidsskala uavhengig av lokale tidssoner. Merker som Longines, Rolex, Omega, og Breitling lager klokker med UTC- eller GMT-funksjon som gir brukere en pålitelig måte å holde styr på flere tidssoner på.

Utskriftsmåler (tachygraph): Et eldre begrep som refererer til en kronograf som måler tid og hastighet, en funksjon ofte brukt innen racing og luftfart.

Valjoux: En sveitsisk produsent av mekaniske urverk, spesielt kjent for sine kronografurverk, og navnet er nå synonymt med noen av de mest ikoniske og pålitelige kronografverkene i klokkeindustrien. Valjoux 7750, en av de mest kjente kalibrene, er et automatisk kronografverk som har blitt brukt av mange av verdens mest kjente klokkemerker, som TAG Heuer, Breitling, Tudor, og IWC.

Historie og utvikling av Valjoux:

Opprinnelse: Valjoux var opprinnelig en familieeid bedrift som ble etablert i Vallée de Joux i Sveits, et område kjent for urmakeri.
Del av ETA og Swatch Group: Etter hvert ble Valjoux en del av ETA SA, som i sin tur er en del av Swatch Group. I dag er Valjoux-kalibre produsert og distribuert av ETA, og Valjoux-navnet er tett knyttet til disse klassiske urverkene.
Valjoux 7750: Valjoux 7750, introdusert på 1970-tallet, er det mest kjente Valjoux-kaliberet. Dette verket har en vertikal clutch og en frekvens på 28,800 vph, som gir god presisjon og pålitelighet. Det har også en modulær design som gjør det enkelt å vedlikeholde og tilpasse med komplikasjoner som datovisning og dagindikator. Det er en favoritt blant produsenter på grunn av sin slitestyrke og presisjon.

Kjennetegn ved Valjoux-kalibre:

Høy pålitelighet: Valjoux-kalibre, spesielt 7750, er kjent for sin robusthet og presisjon, noe som gjør dem til et godt valg for kronografer.
Modulbasert design: Valjoux-urverkene er designet for å være fleksible og tilpasses ulike funksjoner, noe som gjør dem populære blant merker som ønsker å tilpasse funksjoner uten å utvikle nye urverk.
Høy tilgjengelighet: Som et av de mest produserte kronografurverkene i verden, er Valjoux 7750 både kostnadseffektivt og lett tilgjengelig, noe som gjør det til en vanlig funksjon i både high-end og mellomklasse-klokker.

Valjoux har satt en høy standard i urmakerindustrien for kronografverk og har blitt en av de mest anerkjente navnene blant urentusiaster og samlere.

Vantablack: Et spesielt materiale utviklet for å absorbere nesten all synlig lys, noe som gjør det til det svarteste materialet som eksisterer. Navnet Vantablack står for "Vertically Aligned Nano Tube Array black," og materialet er laget av millioner av karbon-nanorør som er så tynne og tettpakkede at de fanger og absorberer opptil 99,965 % av alt lys som treffer overflaten.

Egenskaper og funksjon:

Ekstremt lysabsorberende: Vantablack absorberer nesten alt lys som treffer overflaten, noe som skaper et visuelt inntrykk av et tomrom eller "intet". Dette gjør det til et svært unikt materiale for kunst og teknologi.
Laget av karbon-nanorør: Materialet består av milliarder av små, hule nanorør (hvert nanorør er omtrent 3.500 ganger tynnere enn et hårstrå) som står vertikalt. Når lys treffer disse rørene, reflekteres det flere ganger mellom dem til energien er nesten fullstendig absorbert.
Anvendelser: Vantablack brukes i en rekke høyteknologiske applikasjoner, inkludert astronomiske teleskoper, satellitter, og militært utstyr, for å redusere refleksjon og forbedre presisjonen i sensorer. I klokker brukes det også for å gi urskiver en utrolig dyp, matt svart farge som fremhever kontrasten med viserne og gir en unik visuell effekt.

Vantablack i klokker:

Noen high-end klokkemerker har brukt Vantablack på urskiver for å skape en dyp, "usynlig" overflate som gir en imponerende visuell dybde. Merker som H. Moser & Cie har eksperimentert med Vantablack i sine modeller, der den svarte bakgrunnen får viserne til å "sveve" over urskiven, som nesten ser ut som et hull eller en portal.

Vantablack er fascinerende både vitenskapelig og estetisk, og det skaper et uttrykk som er helt unikt innen både kunst, teknologi og luksusdesign.

Vermeil: En teknikk hvor gull belagt på sterlingsølv brukes på klokkekasser eller lenker, noe som gir et luksuriøst utseende uten kostnaden av massivt gull. Cartier har brukt dette mye opp gjennom historien.

Vertical Clutch: En type koblingsmekanisme som brukes i kronografurverk for å koble kronografens visere til hovedurverket. I motsetning til den mer tradisjonelle horizontal clutch (horisontal clutch), der tannhjulene glir sidelengs for å engasjere kronografen, bruker en vertikal clutch en vertikal kontaktflate mellom komponentene for å aktivere kronografen.

Hvordan Vertical Clutch fungerer:

Direkte kobling: Når kronografen aktiveres, kobler clutchen kronografens mekanisme til hovedurverket gjennom en vertikal kontakt. Dette gir en mer direkte overføring av kraft og starter kronografen uten at viserne hopper eller rykker.
Fordel ved jevn start: Den vertikale clutchen sikrer at kronografens sekundviser starter jevnt og presist uten å "hoppe", noe som kan skje i horisontale clutchsystemer på grunn av sidelengs inngrep av tannhjul.
Redusert slitasje: Fordi den vertikale clutchen gir en mer direkte kraftoverføring uten å slite på tannhjulene på samme måte, reduserer den slitasjen på urverket og gjør det mulig å bruke kronografen som en konstant funksjon uten å skade mekanismen.

Fordeler og bruk av Vertical Clutch:

Presisjon: Den vertikale clutchen gir økt presisjon og jevnere start av kronografen.
Pålitelighet og holdbarhet: Mindre slitasje på tannhjulene gjør at kronografen kan brukes hyppigere og som en kontinuerlig funksjon.
Luksus og avanserte urverk: Vertical Clutch brukes ofte i high-end kronografer fra merker som IWC, Rolex, Omega, og Breitling, da denne teknologien krever høy presisjon og teknisk dyktighet.

Vertical Clutch-systemet anses som et avansert alternativ til tradisjonelle koblingsmekanismer og er populært i moderne kronografer på grunn av sin jevnere og mer pålitelige ytelse.

Vibration: Henviser til de små svingningene i balansehjulet i et mekanisk urverk som kontrollerer tidtakingen. Hver svingning er en vibrasjon.

Vintage: Refererer til klokker fra tidligere tidsepoker, vanligvis brukt om klokker som er minst 20-30 år gamle og som har en spesiell historisk eller estetisk verdi.

VPH (Vibrations Per Hour): En måleenhet som angir frekvensen til balansehjulet i et mekanisk urverk. VPH beskriver hvor mange ganger balansehjulet svinger frem og tilbake i løpet av en time, og denne frekvensen påvirker hvor presist og stabilt klokken går. Høyere VPH gir vanligvis bedre presisjon, men krever mer energi og kan føre til økt slitasje.

Hvordan VPH fungerer:

Svingninger per time: Hver svingning av balansehjulet i urverket består av én frem- og tilbakebevegelse. VPH angir antallet av disse bevegelsene per time.
Vanlige frekvenser i VPH:

18,000 VPH (2,5 Hz): En lavere frekvens, typisk for vintage-klokker.
21,600 VPH (3 Hz): Moderat frekvens, som ofte finnes i både vintage- og moderne klokker.
28,800 VPH (4 Hz): Standard frekvens i mange moderne urverk, som gir god presisjon og stabilitet.
36,000 VPH (5 Hz): Høyfrekvente urverk, som finnes i enkelte presisjonsklokker, som Zenith El Primero, og kan gi svært høy nøyaktighet.

Presisjon og stabilitet: Høyere VPH gjør at klokken kan opprettholde bedre presisjon, da eventuelle avvik i tidtakingen blir mindre merkbare over flere målinger. Dette er en fordel i moderne mekaniske klokker, men kan også kreve mer energi og være mer krevende for urverket.

Bruk og betydning

VPH er en viktig spesifikasjon for å vurdere et urverks presisjon og ytelse. En høyere VPH indikerer vanligvis et mer avansert og presist urverk, og mange high-end klokker er designet med høy VPH for å sikre stabil gang og nøyaktighet.

VHP/Very High Precision: Betegnelse på et kvartsurverk med svært høy nøyaktighet fra Longines.

Vulcanized Rubber: Et robust og slitesterkt materiale som brukes i klokkeremmer, kjent for å tåle ekstreme forhold som vann, varme og kulde.

Watch Winder: En enhet som holder en automatisk klokke i bevegelse når den ikke er i bruk, slik at den forblir oppladet og klar til bruk uten å måtte trekkes opp manuelt.

Water Resistance/Vannmotstand: Angir hvor godt klokken tåler kontakt med vann, målt i enheter som meter (m), atmosfærer (ATM) eller bar. Water resistance-klassifiseringen viser hvor dypt klokken kan brukes uten at vann trenger inn i urkassen. Det er viktig å merke seg at klassifiseringen ofte indikerer teoretisk trykkmotstand snarere enn praktisk bruk i det virkelige liv.

Vanlige nivåer av water resistance:

30 meter / 3 ATM / 3 bar: Vanlig vannresistens. Klokken tåler vannsprut og regn, men er ikke egnet for bading eller dykking.
50 meter / 5 ATM / 5 bar: Tåler lett svømming, men er ikke beregnet for dykking eller lengre tids bruk i vann. (Ikke alle merker garanterer 5 atm for svømming, så sjekk ditt merkes begrensninger før du bruker klokken din i vann).
100 meter / 10 ATM / 10 bar: Egnet for svømming og snorkling, men ikke for dypere dykking.
200 meter / 20 ATM / 20 bar og over: Egnet for seriøs vannsport, inkludert dykking. Profesjonelle dykkerklokker er ofte sertifisert til 200 meter eller mer.

Viktige punkter om Water Resistance:

Trykkmåling: Klassifiseringen er basert på statisk trykk, noe som betyr at klokken testes uten bevegelse. Reell bruk, som svømming eller dykking, kan øke trykket på klokken betydelig, så det er viktig å forstå begrensningene.
Pakninger og kronen: For at klokken skal være vannbestandig, bruker produsenter gummipakninger rundt glasset, bakdekselet og kronen. Kroner som kan skrus ned ("screw-down crown") forbedrer vannmotstanden.
Vedlikehold av vannmotstand: Water resistance kan svekkes over tid, spesielt hvis klokken utsettes for støt, kjemikalier, eller ikke har vært riktig vedlikeholdt. Det anbefales å få klokkens vannmotstand testet regelmessig, spesielt hvis den ofte er i kontakt med vann.

Water resistance gjør klokken mer allsidig og egnet for ulike aktiviteter, men det er viktig å bruke klokken i tråd med dens spesifikasjoner for å unngå skade. For at vanntetthet skal opprettholdes er det viktig med vedlikehold og utskiftning av pakninger. Derfor bør klokken trykktestestes hvert annet år for å sikre at vanntetthet opprettholdes.

Wheel Train/Gear train: Refererer til systemet av tannhjul som overfører kraften fra drivfjæren til gangsystemet og deretter til viserne. Wheel train er en grunnleggende del av et mekanisk urverk og sikrer at energien fra drivfjæren fordeles jevnt og presist for å opprettholde korrekt tid.

Hvordan Wheel Train fungerer:

Kraftoverføring: Drivfjæren, som lagrer energi når klokken trekkes opp, frigjør denne energien gradvis. Wheel train er koblet til drivfjæren og transporterer energien videre til gangsystemet (escapement), som kontrollerer hastigheten på utladningen.
Reduksjon av hastighet: Energien fra drivfjæren er kraftig og rask, så wheel train reduserer denne hastigheten trinnvis, slik at den passer for balansehjulet og gir en stabil bevegelse av viserne. Tannhjulene i wheel train er arrangert slik at de gir ulike rotasjonshastigheter til time-, minutt- og sekundviserne.
Nøyaktig tidtaking: Gangsystemet regulerer energiflyten fra wheel trainet slik at balansehjulet kan svinge med en konstant frekvens, som igjen styrer visernes bevegelse. Dette skaper en jevn tikking og sikrer nøyaktig tidtaking.

Komponenter i Wheel Train:

Wheel train består typisk av følgende hoveddeler:

Center wheel: Kobles til drivfjæren og beveger seg én gang i timen.
Third wheel: Overfører energi fra center wheel til fourth wheel.
Fourth wheel: Driver sekundviseren og roterer én gang per minutt.
Escape wheel: Siste tannhjul i rekken, som er direkte koblet til gangsystemet og styrer balansehjulets svingninger.

Wheel train er en nøkkelkomponent i et mekanisk urverk som gir stabilitet og presisjon til klokken, og det er avgjørende for at klokken kan opprettholde riktig tid over tid.

White Gold: En edelmetallegering laget av gull, blandet med hvite metaller som palladium eller nikkel, som ofte brukes i luksusklokker for sin eleganse og holdbarhet.

Winding: Prosessen med å trekke opp en mekanisk klokke ved hjelp av kronen for å gi energi til urverket. Dette kan være enten manuelt eller automatisk (ved hjelp av en rotor).

Winding Crown: Kronen på siden av klokken som brukes til å trekke opp klokken, stille tiden, og i noen tilfeller datoen.

Window: Et lite utsnitt på urskiven som viser datoen, dagen eller andre indikasjoner på klokken, for eksempel i en "day-date"-klokke.

World Time: En komplikasjon som viser tiden i flere tidssoner samtidig, ofte ved hjelp av en roterbar disk med bynavn og en 24-timers skala.

Wrist Presence: Et begrep som refererer til hvordan en klokke ser ut og føles på håndleddet, inkludert størrelse, design og oppmerksomheten den tiltrekker seg.

Wristwatch: En klokke designet for å bæres på håndleddet, i motsetning til lommeur eller andre typer klokker. Armbåndsuret har gjennomgått store teknologiske, estetiske og funksjonelle endringer, fra tidlige eksklusive smykker til moderne, høyteknologiske verktøy og luksusartikler.

Tidlige år (1500–1800-tallet)

Lommeur dominerte: På 1500- og 1600-tallet ble tidtaking vanligvis gjort med lommeur, som ble båret av både menn og kvinner. Armbåndsur fantes knapt og ble først og fremst laget som smykker for kvinner, mens menn foretrakk lommeur.
Tidlige armbåndsur: Det første kjente armbåndsuret ble laget for Elizabeth I av England på 1500-tallet, men armbåndsur var fortsatt en sjeldenhet og ble ansett som et eksklusivt tilbehør.

Armbåndsurets oppfinnelse (1800-tallet)

Napoléon og aristokratiet: I løpet av 1800-tallet begynte aristokrater og militære ledere som Napoléon å bruke spesiallagde armbåndsur.
Patek Philippe og oppfinnelsen av moderne armbåndsur: På 1860-tallet laget Patek Philippe et tidlig armbåndsur til grevinne Koscowicz av Ungarn, som regnes som ett av de første moderne armbåndsurene.

Den militære revolusjonen (tidlig 1900-tallet)

Bruk i militæret: Under Boerkrigen (1899–1902) og første verdenskrig (1914–1918) oppdaget soldater at armbåndsur var mer praktisk enn lommeur under kamp. Dette førte til en økt etterspørsel etter robuste og funksjonelle armbåndsur.
Rolex og vanntett innovasjon: Rolex, som ble grunnlagt i 1905, spilte en stor rolle i utviklingen av armbåndsuret. I 1926 lanserte de Oyster, verdens første vanntette armbåndsur, som ble en viktig milepæl.
I 1932 lanserte Omega verdens første kommersielt tilgjengelige dykkerklokke. En firkantet klokke med en patentert dobbelkasse. Modellen het Marine.

Masseproduksjon og popularisering (midten av 1900-tallet)

Kvartsteknologi og masseproduksjon: På 1960- og 1970-tallet kom den såkalte kvartskrisen, hvor kvartsurverk revolusjonerte klokkebransjen ved å introdusere billigere, mer nøyaktige urverk. Dette gjorde armbåndsur tilgjengelig for folk flest, og japanske merker som Seiko ble ledende innen kvartsur.
Luksus og mekanikkens tilbakekomst: På 1980-tallet begynte sveitsiske luksusmerker å satse mer på mekaniske klokker som luksusartikler og symbolske statussymboler, noe som gjenopplivet interessen for tradisjonelt urmakeri.

Moderne tid (2000-tallet til i dag)

Smartklokker og teknologi: Med introduksjonen av smartklokker, som Apple Watch i 2015, har armbåndsur fått en ny rolle som teknologisk verktøy med funksjoner for helse, kommunikasjon og navigasjon.
Luksus og tilpasning: I dag finnes et bredt spekter av armbåndsur – fra rimelige og funksjonelle modeller til eksklusive luksusur laget av high-end merker som Patek Philippe, F. P. Journe og Audemars Piguet. Mange entusiaster og samlere har vendt seg mot mekaniske klokker og horologiens kunst for å bevare håndverkskunnskapene og teknologien bak tradisjonelle armbåndsur.

Armbåndsurets historie viser hvordan klokken har utviklet seg fra en rent praktisk gjenstand til et personlig uttrykk og et teknologisk verktøy.

X-Grade Lume: En betegnelse for et ekstra sterkt luminescerende materiale brukt på visere og urskive for å sikre bedre synlighet i mørke forhold.

X-Factor: Et uformelt begrep brukt for å beskrive en klokkes unike stil eller tiltrekningskraft, ofte brukt for å indikere at en klokke har en ekstraordinær eller iøynefallende kvalitet.

X-Men: Verdens kuleste superheltgruppe. Gruppen består utelukkende av mutanter, rekruttert av Professor Xavier. Kjente medlemmer: Cyclops, Storm, Wolverine, Nightcrawler og Phenix.

X-Series: Noen klokkemerker har spesifikke modellserier som kalles "X-Series," som refererer til en serie klokker med unike egenskaper eller begrenset opplag.

X-tal (Quartz Crystal): En kvartskrystall som brukes i kvartsurverk for å regulere tidtakingen. Krystallen vibrerer med en presis frekvens når den tilføres elektrisk strøm, noe som gir ekstremt nøyaktig tidtaking.

ZrO2 (Zirkoniumdioksid): Et keramisk materiale som ofte brukes i luksusklokker for å lage kasser og bezler. Zirkoniumdioksid er ekstremt slitesterkt, ripebestandig og lett.

ZULU Time: En annen betegnelse for GMT (Greenwich Mean Time), ofte brukt i luftfart og militær sammenheng for å indikere en standard tidssone uten hensyn til lokale tidssoner.

Informasjon

Encyclopedia Horologica